- Matmil er tull

Er lokalprodusert mat det mest miljøvennlige? Er det ødeleggende for miljøet å frakte mat rundt halve kloden? Ikke nødvendigvis. Som frukt- og grøntgrossistenes leder Oddmund Østebø sier det: En hvilken som helst påstand om bransjen som kan underbygges med statistikk, kan han trolig motbevise, også det med statistikk.

Matmilene, for eksempel. Det er ikke nødvendigvis slik at maten som er transportert kortest, er det beste for miljøet:

FULLE VOGNTOG

- CO2-utslipp handler også om rasjonalitet i logistikken. Hvis vogntogene er fulle, er det rasjonelt selv om de kjører langt. Sammenlign med kortreist mat: Hvis det ligger to kasser tomater i en varebil, skal den ikke kjøre lenge før den bruker like mye drivstoff per kilo tomater som et fullt vogntog som kommer fra Spania til Norge, sier Østebø.

- Det vi må forholde oss til, er å optimalisere alternativene. Karbondioksid er viktig, og den kommer til å komme i fokus, konstaterer han.

I Storbritannia vil økomat-organisasjonen Soil Association vurdere å fjerne øko-merket fra mat som er flyfraktet. Og Tesco, som har tatt initiativet til å CO2-merke alle produktene i butikkene sine, vil utstyre alle grønnsakene som er flyfraktet til kjeden, med et eget merke for å fortelle forbrukerne hva de er i ferd med å kjøpe.

BEDRE PÅ BÅT

På den andre siden av jorden argumenterer New Zealands handelsminister Phil Goff med at det uansett blir for enkelt å telle mil:

- 99,75 prosent av frukt og grønnsaker som eksporteres fra New Zealand til Storbritannia, går med båt. Gods på båt betyr ikke stort mer for energiforbruket enn det gjør å kjøre

varene hjem fra supermarkedet med bil, skriver Goff i en kronikk i The New Zealand Herald.

Han støtter Tescos planer om å merke med CO2-utslipp fremfor avstand. - Matmil-konseptet er fundamentalt feil, fordi det ikke gjenspeiler det totale energiforbruket i produksjon og foredling, bare energien som brukes til transport, fastslår Goff.

ENERGISNILL PRODUKSJON

Han er ikke overrasket over at newzealandsk mat blir skyteskive for europeiske miljøvernere. - Men britisk lammekjøtt koster fire ganger så mye CO2 å produsere som newzealandsk, og meieriprodukter dobbelt så mye, ifølge handelsministeren.

Ifølge avisen The Scotsman peker miljøverngrupper på hvor mye energi og vann som går med i selve produksjonen. Storparten av tomatene som selges i europeiske butikker, kommer for eksempel fra Spania. Men de dyrkes under plast og trenger så mye vanning at det sørlige Spania er i ferd med å tømmes for vannreserver. Da er det bedre å kjøpe tomatene fra naturlig tempererte klima, selv om det er så langt unna som Sør-Afrika, mener miljøvernere.

Miljøutfordringene:

Her er noen produkter som byr på miljøutfordringer, uavhengig av transportmilene: ? Reker fra tropiske farvann fanges av trålere som på det verste kaster på sjøen opptil 20 kilo reker for hver kilo som tas opp. ? Produkter som er merket som tunfisk, kan være byttet ut med andre arter som er tatt med metoder som skader annet liv. ? Asparges fra EU som er dyrket utenom sesongen, må dyrkes under plast. Det fører til så store miljøpåvirkninger at det kan være et like godt valg å frakte asparges fra Kenya - selv om meningene er delte om salget er en fordel eller en ulempe for lokalbefolkningen. ? Fiskepinner kan påvirke miljøet negativt, og ikke bare fordi fisken kan være fraktet frem og tilbake til Kina. I fiskepinnene kan det nemlig også skjule seg for eksempel kraftig overfisket lysing fra Argentina og Uruguay. ? Fôr som brukes til kyllinger, kan komme fra områder som er avskoget i Brasil for å dyrke soyabønner. (Kilde: The Scotsman)