Matpriser, vareutvalg og forbr

I Norge er det lite kultur på tilbakemelding om slike forhold. Kritiske røster fra forbrukerne er svært viktig både for meg som landbruksminister, bonden som matprodusent, næringsmiddelindustrien, omsetningsleddene og ikke minst matbutikkene. Når mange forbrukere velger eller ikke velger å kjøpe en vare, eller klager på den, gir dette til syvende og sist resultat.

Andre steder i Europa har vi sett at massive forbrukerkampanjer resulterer i at klagene imøtekommes eller at varer forsvinner fra markedet. Det er dette som er forbrukermakt, og der har vi i Norge mye å lære. Et av Landbruksdepartementets satsningsområder framover er derfor å bygge opp systemer for slike tilbakemeldinger fra forbrukerne i samarbeid med blant annet forbrukerorganisasjonene. Knyttet opp mot dette vil vi iverksette en handlingsplan for forbrukerorientering av landbruk og matproduksjon.

I tillegg til å gi bøndene mulighet til å skape en akseptabel inntekt, er årets jordbruksoppgjør også et steg på veien for å imøtekomme forbrukernes krav og ønsker. Fornøyde forbrukere er bondens beste venner. Reduksjonene i målprisene i jordbruksavtalen er et av tiltakene som er nødvendig for å redusere matprisene, og for å skape et mest mulig forbrukerrettet og konkurransedyktig norsk landbruk. Det er imidlertid ikke bare bonden som skal dra dette lasset. Landbruksdepartementet er for tiden i dialog med representanter fra både matvarekjedene, omsetningsledd og grossistledd for å samhandle om å redusere matprisene. Vi vil også fortsette med å holde oversikt over hvor prisdannelsen i matvareprisene skjer, og samarbeide med de aktuelle aktørene for å oppnå lavere matpriser.

Alle som har vært ute og reist har sannsynligvis oppdaget at vareutvalget i store matbutikker i utlandet er betydelig større enn her hjemme. De store matvarekjedene i Norge har lagt stor vekt på lav pris i markedsføringen, noe som kanskje har ført til redusert varetilbud. Det er også mulig at vi ikke er så kravstore i Norge, men det er stor grunn til å tro at forbrukerne i Norge også ønsker et mer variert vareutvalg i butikkene. Og det er ingen motsetning mellom å ønske større vareutvalg og rimeligere mat. Det gir nettopp forbrukerne valgene de skal ha i pris, kvalitet og produkt.

For å stimulere til økt utnyttelse av markedsmulighetene både innen primærproduksjon og foredling, har derfor regjeringen iverksatt et tiårig verdiskapingsprogram. Noen av målene med programmet er nettopp å øke produksjon og omsetning av spesialiserte matvarer, samt å øke kvalitet, mangfold og valgmuligheter i matvaretilbudet. Det er satt av 100 millioner kroner til dette i jordbruksavtalen for 2001. Dette innebærer at det nå gis mange muligheter og utfordringer til alle som er sysselsatt fra jord til bord, for å tilfredsstille forbrukernes krav og ønsker!