Nyheter

Matvareutvalget i Norge - kan

Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen hevder i en nylig gjesteartikkel i Handelsbladet FK at det er et skjebnefellesskap mellom alle aktører i verdikjeden, fra bonden til næringsmiddelindustrien, dagligvarebransjen og forbrukeren. I denne nesten metafysiske, men kloke betraktning begår han riktignok innledningsvis et lite feilskjær ved å kalle dagligvarehandelen for dagligvarebransje.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 01.10.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Det gleder ministeren når han i butikkhyllene finner eksempler på nyvinninger i form av produkter fra et økende antall småskalaprodusenter som baserer sin virksomhet på lokale råvarer. Småprodusenter av upasteuriserte oster hevder riktignok selv at det er de sentrale matmyndigheter som i årevis har lagt en hinderløype som hemmer lansering av slike produkter. Men nå satser departement og tilsynsmyndighet på å rydde opp. Programsjef Arne Folkestad i Innovasjon Norge har styrt Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, som har ført til over 1200 nye produkter og produktendringer. Han sier at småskalaprodusentenes utfordring ikke er å komme inn i kjedene, men å få solgt varene sine til forbrukerne.

Videre mener landbruksministeren i gjestekommentaren at det var en milepæl da «vi nylig kunne markere at dagligvarekjedene i Norge for første gang har inngått et unikt samarbeid for å øke salget av økologisk mat.» Strengt tatt er det ikke kjedene, men dagligvaregrupperingene Ica Norge, Norges-Gruppen, Coop Norge, Rema 1000 samt Helios som nå har sparket i gang sin felles kampanje for økologisk mat. Regjeringen satser gjennom årets jordbruksavtale 150 millioner kroner på å nå målet fra Soria Moria-erklæringen om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Målsettingen kan henge høyt siden nordmenn i dag forbruker knapt en tiendedel så mye økologisk mat som dansker, engelskmenn og tyskere.

25. september hadde en «kjetter» en kronikk i Nationen. Kristen Fretheim, tidligere forsker ved Matforsk, mener at vanlig norsk jordbruk er bærekraftig og at det er en vesentlig miljømessig ulempe ved økologisk jordbruk er at det gir mindre avlinger. Videre refererer han den stadig vitenskapelig korrekte oppsummering ut fra

hva daværende Statens næringsmiddeltilsyn konkluderte med: «Økologiske landbruksprodukter er verken sunnere eller tryggere enn øvrige varer.» Likevel viser en nylig forbrukerundersøkelse at fire av fem tror økologisk mat er sunnere. Denne tro finnes det ifølge representanter for departementet ikke vitenskapelig grunnlag for. Riis-Johansen trekker frem den ett år gamle og temmelig mangelfulle rapporten fra nordiske konkurransetilsyn om at de andre nordiske land har bredere vareutvalg enn i Norge. Han kobler inn hva han kaller den økende maktkonsentrasjon på «dagligvareleddet» og utfordrer dette ledd til å dele sine tanker om samfunnsansvar. Vi mener dagligvarehandelen som bransjegren har vist ansvar bl.a. ved å følge myndighetenes økologipolitikk og ved å være åpen for å slippe inn lokale produkter i sine butikker Det er sterk konkurranse mellom grupperingene, illustrert ved prissammenligninger i media, endringer i markedsandeler mellom grupperingene og etablering av Lidl, som representerer den langt største av alle grupperinger. Lidl har foreløpig ikke greid seg så bra i den harde norske konkurransen. Det er etablert mange nye dagligvarebutikker i Norge med opptil 20000 varelinjer. NorgesGruppens fristende Meny og Ultra med bredt sortiment selger svært bra til forbrukerne. Ica Norge er på offensiven og går fra dagens 19 til 40-50 av de flotte Ica Maxi-butikkene - butikker som også har en kraftig omsetningsøkning. Rema 1000 har igangsatt et program for oppgradering av butikkene med fokus på ferskvarer. Og Coop Norge har for litt siden introdusert et nytt kjedekonsept, Coop Extra, med 5500 varelinjer, lave priser og bred ferskvaresatsing.

Det er litt påfallende at ikke landbruksministeren nevner denne dynamiske konkurransen i dagligvarehandelen. Den har i de siste år medført en kraftig modernisering av butikkleddet og svært bredt vareutvalg i en lang rekke butikker - til fordel også for næringsmiddelindustrien og bøndene. Det er her den største del av skjebnefellesskapet ligger.

nyheter