Nyheter

Mer enn angrepiller

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 01.01.2007 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Legemiddelverket foreslår en lang rekke forbedringer av ordningen med reseptfrie legemidler i butikkene. I pressen begrenser dekningen seg til å handle om angrepiller. Dét har med sex å gjøre, følgelig gir det gode overskrifter. Men det er langt fra det viktigste innspillet i Legemiddelverkets vurdering av ordningen.

Først og fremst fastslår den ansvarlige myndigheten her at handelen har hatt rett, og alle skeptikerne feil. Legemidler i butikk har ført til god tilgang for flere, men ingen økning av betydning i legemiddelforbruket. Dessuten holder dagligvarehandelen prisene nede: Butikkene er billigst, og sørger for lavere priser også på apotekene. Det er ikke tegn til økt feilbruk av medisiner, og butikkene etterlever regelverket.

At handelen har vist seg tilliten verdig, fører også til at Legemiddelverket vil gi butikkene økt tillit. For eksempel foreslås det å kutte drastisk i byråkratiet som handelen har kritisert. Det skal ikke være nødvendig for hver enkelt butikk å søke om tillatelse og betale avgift lenger: Avgiften skal kreves inn på grossistnivå, og kravet om tillatelse erstattes av muligheten til å nedlegge salgsforbud for den som bryter reglene. Dessuten vil Legemiddelverket vurdere utvalget av legemidler hvert år. I denne omgangen foreslås det - som de fleste har fått med seg - å tillate nødprevensjon. Men samtidig foreslås det å sette allergimedisin (antihistaminer), midler mot halsbrann og sure oppstøt og milde kortisonkremer og -salver på listen over produkter som kan selges i handelen. Røykeavvenning skal inkluderes i minimumsutvalget, mens fenazon-koffein skal ut.

Og ikke minst kan det være duket for at selvbetjenings-diskrimineringen fjernes. I dag har apotekene fremdeles enerett til å selge legemidler i selvvalg. Legemiddelverket vil gjennomgå den modellen og se om den kan tillates også i butikkene. Det vil trolig skape større priskonkurranse og gjøre det lettere å selge billigere, generiske legemidler - for eksempel som kjedenes egne merkevarer. Derimot er det ikke snakk om å endre diskrimineringen hverken når det gjelder aldersgrense eller avgifter. Der skal apotekene fortsatt ha særfordeler på bekostning av konkurrentene, mener Legemiddelverket.

I legemiddelsaken har handelen bevist at den er tilliten verdig, og at den gjør seg fortjent til større tillit. Vi ser frem til større grad av likestilling: Når et produkt først er tillatt å selge utenfor apotek, bør de også kunne selges på like vilkår, uten konkurransevridning.

nyheter