Merking - ikke til å stole på

Merkingen av en rekke dagligvarer er ikke til å stole på. Det har vært gjennomgangstemaet for flere medieskandaler nå i desember. Sukker-avsløringene til Mattilsynet rammer en rekke store mat- og drikkeprodusenter, mens te-avsløringene på NRK er dårlig nytt for Fairtrade.

Mindre sukker i mat og drikke er en av 2000-tallets aller viktigste dagligvare-trender, om ikke den aller viktigste. I takt med at kundene dine er blitt feitere og feitere, har næringsmiddelindustrien svart med å utvikle produkter med mindre sukker.

Når et nytt produkt har kommet på markedet, har naturlig nok produsenten sagt tydelig ifra at her er det gjort noe som gjør produktet mer attraktivt. Nå har Mattilsynet gjennomført en storsjekk, etter å ha sett at det «var i ferd med å utvikle seg en praksis i industrien med merking som kan være villedende og/eller i strid med regelverket».

Resultatene er nedslående for næringsmiddelindustrien. Så nedslående at da Mattilsynet lot VG få tilgang til resultatene slik at de kunne omtales noen timer før rapporten ble offentliggjort, endte det med førstesideoppslag og flere sider med oversikt over noen av produktene som er merket feil.

Ikke nok med det: Snart kommer det også en ny EU-forordning om ernærings- og helsepåstander på mat. Da blir det enda større muligheter for å gjøre feil - og Mattilsynets sjekk tyder på at det faktisk vil bli enda flere feil.

Det går an å skylde på komplisert regelverk, og det går an å skylde på at kunnskapen ikke har vært god nok. Men lærdommen av denne og mange andre saker er enkel: Når bevisene på at reglene brytes, er så enkle å finne - de står bokstavelig talt svart på hvitt på emballasjen - så vil bruddene bli avdekket. Det i sin tur vil alltid være negativt for bedriften og/eller hele bransjen. Det er ikke annet å gjøre enn å tilpasse seg. For å stjele formuleringen som DLF-sjef Helge Hasselgård bruker i forbindelse med en helt annen sak i Handelsbladet FK denne uken: De som ikke tåler den tette overvåkingen fra myndighetene, har ikke noe i bransjen å gjøre.

Det stiller ikke bransjen i et bedre lys at dokumentaren om forholdene for arbeidere på teplantasjer, kommer samtidig. Her bør alle som arbeider for å gi folk bedre arbeidsforhold, vurdere det reelle innholdet i reportasjene. Skrell bort det som omtales som rotete redigering og feil, og se om det er noe å lære som kan gjøre Fairtrade-merkingen enda mer pålitelig.

Det kan være vanskelig å få til troverdige inspeksjoner i mange av landene der teen dyrkes. Når man er ferdig med å forsvare seg, er det viktig å se om Brennpunkt-dokumentaren kan gi innspill som kan bidra til at fremtidens sertifisering og merking blir enda sikrere.