Nyheter
Merking viktig - for hvem?
Leter du rundt omkring i Europa vil du finne mer enn 26 ulike frivillige merkeordninger for mat. Spørsmålet som tvinger seg frem er hvorvidt dette er merkeordninger som underbygger behovet for enkel og kvalifisert forbrukerinformasjon eller om det egentlig er et virkemiddel for kommersiell differensiering.
Kanskje er begge hensyn legitime, men ut fra et forbruker- og samfunnsmessig ståsted vil det være liten tvil om at merking på mat skal ha som mål å hjelpe forbrukeren til å gjøre mer kvalifiserte valg. Ikke minst er dette blitt viktig i forbindelse med økt oppmerksomhet i forhold til kosthold og ernæring.
Populistisk kan det være fristende å overforenkle gjennom å konstruere et skille mellom mat som er sunn og mat som ikke sunn. De fleste fagfolk derimot vil hevde at det ikke er grunnlag for et slikt skille, men mer behov for å snakke om godt og dårlig kosthold. Vi tror derfor i forhold til merking av mat, at diskriminerende merking er svært uheldig. Dette gjelder enten man benytter såkalte trafikklys eller andre ordninger.
På myndighetssiden er man i EU i ferd med å endre direktivet for næringsdeklarasjon. Det vil innebære krav om endring av merking av matvarer. Det er grunn til å regne med at næringsdeklarasjon blir påbudt. I dag har sannsynligvis halvparten av produktene på det norske markedet næringsdeklarasjon, i England har 95 prosent av produktene næringsdeklarasjon.
Kanskje er den store utfordringen i forhold til næringsdeklarasjon å gi forbrukerne kompetanse i forhold til bruk av næringsdeklarasjon. Her må industri og handel ha en aktiv rolle i klart samspill med myndighetene. Åtte store næringsmiddelselskap i Europa har gått sammen for å finne en fellesløsning på utfordringen knyttet til merking, kalt GDA - Guideline Daily Amount. Systemet inneholder en næringsdeklarasjon kombinert med en anbefaling for daglig behov for energi og næringsstoffer.
Diskusjonen fremover vil handle om hvor mange næringsstoffer som skal angis samt hvor på pakningene deklarasjonen skal stå. Man må påregne at enkelte deler av informasjonen skal stå på
fremsiden av pakningen.
Vi venter på den norske regjeringens handlingsplan og hvilke initiativ som vil bli tatt i forhold til merking.
Debatten rundt merking er stor og uoversiktlig. Målet er å få til en forbrukervennlig merking som samtidig som er kostnadseffektiv for handel og leverandører, ikke er konkurransevridende og er overkommelig å administrere. I tillegg må ikke merkingen virke diskriminerende og den må være i harmoni med EUs regelverk.
