Nyheter
Mye skrik, men lite tull
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
På ett område er handelen, leverandørene og bransjens kritikere enige: Konkurransetilsynet har gjort en god jobb med hylleavgiftsrapporten sin. Rapporten «Betaling for hylleplass» som ble lagt frem i Bergen torsdag, ser ut til å være et svært grundig arbeid. Vi sier «ser ut til», fordi den naturlig nok bygger på en lang rekke tall og fakta som offentligheten aldri får kjennskap til.
Innholdet er heller ikke spesielt overraskende, og Handelsbladet FK har spådd hovedtrekkene på lederplass tidligere: Stort sett oppfører dagligvarebransjen seg korrekt, ryddig og redelig. Konkurransen fungerer, og i siste instans kommer den forbrukeren til gode. Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen sammenligner de 79 henvendelsene som ble til fem-seks saker som granskes videre, med de vanlige spørsmålene tilsynet arbeider med til daglig. For eksempel kommer det 50 til 100 henvendelser om angivelig kartellvirksomhet årlig, og bare firefem saker viser seg å munne ut i noe. I de fem-seks tilfellene det er snakk om i dagligvarebransjen, er det ennå ikke klart at det har skjedd noe galt, selv om vi regner med at det vil bli avdekket ulovligheter i hvert fall i noen av dem.
Konkurransetilsynets rapport viser en gang for alle at Dagens Næringslivs heksejakt (eller rettere sagt: hyllekunstner-jakt) på dagligvarebransjen var fullstendig feilslått. Det som var vinterens store avsløring i norsk presse, belønnet med både journalistpris og kraftige reaksjoner helt inn i regjeringen, står igjen som substans maksimalt til et par gode sideoppslag, og neppe en forside selv på en dårlig dag. Både handelen, leverandørene og forbrukerne bør være fornøyde med arbeidet som Konkurransetilsynet har gjort så langt. Og hvis noen til slutt bøtelegges for å ha misbrukt markedsmakt, er det til beste for hele bransjen. Det kan virke fristende der og da å forhandle seg frem til eksklusivitet på tvilsomme vilkår, men på sikt er ingen tjent med juksemakere i bransjen. Aller minst juksemakerne selv.
