Nyheter
Når etterspørselen uteblir
Økologisk melk selger dårlig i Norge for tida. Samtidig produseres det mer og mer økomelk. Da må noen snart ta et grep og få gjort noe med situasjonen. Men hvem? Landbruksminister Sponheim har, i følge Nationen, aldri stilt opp for en bonde som selger økomelken sin via Tine. Men han beinflyr etter grangelé, lefse og Skjåk-skinke og alle andre «nisjeprodukter».
Jeg har lest to lederartikler om økologisk melk nylig: Den første i danske Politiken (31/7), den andre i Nationen (7/8). I Danmark utgjør økologiske melkeprodukter 20% av markedet. Meieriselskapet Arla må likevel selge like mye økologisk melk som ordinær vare og betale merpris for denne melka til produsent. Nå vil Arla tvinge halvparten av økobøndene tilbake til konvensjonell produksjon. Utspillet har møtt kraftig motstand. I Norge har økologisk melk knapt 1% av markedet. Derfor velger også Tine i all stillhet å selge økomelka som vanlig melk. Tine betaler også merpris til produsent for mye mer enn de får solgt til enda høyere merpris i butikk. Norge har en politisk fastlagt målsetning om en 10% andel økologisk landbruksproduksjon.
«Når både markedet og sentrale miljøer i landbruket er avventende til økomålsetningen, er det på tide å endre den», mener Nationen. Nei da, tvert i mot. Da er det på tide å ta mer dramatiske virkemidler i bruk for å få målsetningen gjennomført! Motivasjonen til Nationen er ærlig nok: De økologiske produktene kan ikke bys fram til forbrukerne uten at det oppfattes som en nedvurdering av det konvensjonelle landbruket!!!
Tine Meierier har aldri ønsket å ha økologiske produkter i sortimentet. Motstanden mot en ekstra produksjonslinje er bastant. Konsekvensen er at de gjør alt de kan for å hindre at det oppstår etterspørsel etter økomelk. Dersom de er flinke nok, kan de hevde at «dette produktet vil det ikke markedet ha» og så kan de selv oppfylle profetien. Dette er virkelighetsnær karikatur av Tines og resten av Landbrukssamvirkets forhold til økologiske produkter. Nationen innrømmer at «i landbrukets organisasjoner er det fortsatt en lunken, noen vil si fiendtlig, holdning til økomaten». For oss forbrukere er dette ingen overraskelse.Normal markedslogikk skulle tilsi at prisen på et produkt synker når produksjonen blir større enn etterspørselen. Imidlertid ser det ikke ut til at Tine Meierier er særlig interessert i å la markedskreftene råde for økologisk melk: I stedet for å sette ned prisen, velger de å tappe økomelk på vanlige kartonger og selge den som konvensjonell melk i all stillhet. Kunder som tror de kjøper konvensjonell melk blir altså lurt, men glem det! Dette viser i alle fall en ting: Tine kan utmerket godt selge økologisk melk til samme pris som konvensjonell melk ? hvis de må.
Når de slik kan sette markedet helt ut av spill, har Landbrukssamvirket klart for mye makt. Produsentstyre gjennom flertallsvalg, kombinert med en inngrodd monopolkultur, innebærer at forbrukerne og småprodusenter står uten særlige påvirkningsmuligheter. Alt er fokusert på å opprettholde markedsandelene til det hellige konvensjonelle landbruket, volumregimer og glatt varestrømmer.
Prisen kan påvirkes på mange vis. Det er bred enighet om at konvensjonelt landsbruk skaper til dels betydelige miljøproblemer. Norsk landbruket trenger et kritisk søkelys og skarp konkurranse fra alternativ matproduksjon for å unngå belgiske skandaler. Prinsippet om at forurenser betaler kan også gjøre gjeldende overfor bonden. Avisa Politiken foreslår rett og slett miljøavgift på konvensjonell melk som står i forhold til den ekstra miljøbelastningen ? for dermed å utgjevne prisforskjellen. Det kan også legges tunge avgifter på miljøbelastende innsatsvarer. EU vurderer redusert MVA på miljømerkede produkter. Konkurransetilsynet og ESA kan også gripe inn, og tvinge fram reell konkurranse. Dansk/svenske Arla står klar og har et bredt økoproduktspekter å tilby miljø- og kvalitetsbevisste norske forbrukere. Hør Tine, vekkerklokka ringer!
Det hører med til historien at Tine ikke akkurat satser hardt på å markedsføre økomelk. De brukte bare 3,6 prosent av markedsføringsbudsjettet sitt på økologiske produkter i 2001. En forskningsrapporter fra Vestlandsforskning har påpekt det samme: Tine er absolutt ikke interessert i å markedsføre økologiske produkter. De knappe markedsføringsmidlene brukes dessuten til å fortelle forbrukerne at økologiske produkter ikke nødvendigvis er sunnere eller mer miljøvennlige. Da er det kanskje ikke så rart at øko-melka selger lite?
Erfaring fra våre naboland tyder på at salget av økologiske melkeprodukter kunne tidobles relativt raskt. Det forutsetter riktig pris og god markedsføring. Og det er dessuten i tråd med gjeldende politiske målsetninger. Tine gjør alt de kan for hindre og sabotere en slik utvikling. Hva har du tenkt å gjøre med det, Lars Sponheim? Du er ikke skyggeredd. Du promoterer jo «kvalitetsprodukter» fra nisjeprodusenter og bidrar vel dermed til å reise tvil om kvaliteten på for eksempel Gildes kjøttprodukter.
