Nasjonalbudsjett - sentralstyr

BNP for fastlandsnorge antas å stige med 2,8 prosent i 2008, konsumprisindeksen øker 2,5 prosent og arbeidsledighetsraten forventes å ligge på 2,5 prosent. Årslønnen stiger trolig med 5 prosent.

Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo. Arbeidsledigheten, som nå nesten er kommet ned på nivået for midten av 1980-tallet, antas å holde seg lav fremover. Det er klare tegn til kapasitetsproblemer i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillinger og mangel på kvalifisert arbeidskraft i en rekke næringer. For få lastebilsjåfører rammer eksempelvis en transportintensiv dagligvarebransje.

Dermed har regjeringen lagt frem et budsjett som bruker 7 milliarder mindre av oljeinntektene enn handlingsregelen tilsier (cirka 4 prosent realavkastning på fondskapitalen kan anvendes). Nationen klarer å fremstille denne nøkternhet dit hen at det dreier seg om en privat forbruksfest, hvor Kristin Halvorsen øker privat forbruk ti ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett neste år. Det har fått gjenklang i Dagsavisen, som med utgangspunkt i Nationens fremstilling tydeligvis har tatt en ringerunde og funnet ut at «forskere kritiserer forbruksveksten». Men hos bankøkonomer og i næringslivet synes det som om budsjettet generelt er godt mottatt.

I nasjonalbudsjettet har regjeringen lagt frem sin oppdaterte strategi for bærekraftig utvikling. Her heter det at regjeringen følger opp målet i Soria Moriaerklæringen om å gjøre Norge til et foregangsland på miljø og bærekraftig utvikling. Det kan være bra å ha et høyt ambisjonsnivå, men vi får håpe det ikke går som med importen fra MUL-landene. Etter flere år med full tollfrihet for disse 50 landene, utgjorde importen derfra i 2006 0,3 prosent av all import til Norge. Som en del av strategien for bærekraftig utvikling, godtar regjeringen at 14 nye land med lavt inntektsnivå, som Kenya og Nicaragua, får tollfri adgang. Dessuten reduseres preferansetollen for en rekke andre u-land, fra dagens 10 til 30 prosent. Dette vil i 2008 koste staten 5 millioner kroner i forhold til et budsjett for utviklingshjelp på over 20 milliarder kroner!

Miljø- og fattigdomsutfordringene krever ifølge regjeringen endringer i produksjons- og forbruksmønstre for å redusere belastningen fra økonomisk aktivitet. Bolig, mat og transport er de tre hovedkategoriene av husholdningers forbruk som regjeringen mener har spesielt store miljømessige konsekvenser. Det heter videre at forbruket kan ventes å øke dersom prisene ikke øker. Og: Andelen animalske produkter i matforbruket stiger, noe regjeringen mener bidrar til mer ressurskrevende matforbruk. Oppskriften for handling er økt bruk av miljø- og helsebegrunnede avgifter. Men på spørsmål om eventuell kjøttavgift, sier Kristin Halvorsen at Finansdepartementet vil gå nøye gjennom Særavgiftsutvalgets innstilling (av 23. juni) før forslag fremmes på disse områder.

I statsbudsjettets del om skatte-, avgifts- og tollvedtak etterlates ingen tvil om at regjeringen lukter med velbehag på å ta inn minst 2 milliarder årlig ved, i tråd med en merkelig anbefaling fra Særavgiftsutvalget, å innføre en ny avgift gradert etter sukkerinnholdet i produktene så snart det foreligger et nytt merkedirektiv i EU. Regjeringen unnlater å nevne i samme budsjettdokument at et flertall i dette utvalget anbefaler å fjerne grunnavgiften for engangsemballasje for drikkevarer, som med moms innbringer cirka 1 milliard kroner årlig til statskassen. ESA har åpnet formell sak mot Norge om at denne avgiften er i strid med EØSavtalen. Avgiften vrir konkurransen og kan ikke begrunnes ut fra miljø. Vi vil advare mot forsøk på sentralstyring av folks hverdag gjennom mer eller mindre utspekulerte miljø- og helseavgifter. Frivillige avtaler fungerer.