Ned på jorden i klima og hande

Dagsavisen fremla tall som viser at en slik reduksjon som et regneeksempel ville tilsvare at alle biler, busser, trailere og fly ble stanset i Norge. Så kom den korte, politiske oppsummeringen av den vitenskapelige rapporten fra FNs klimapanel, som først vil foreligge i mai. Norske medier og mange politikere har på dette grunnlaget samlet seg om å krisemaksimere forventet utvikling i dystre ordelag i retning av tørke, sult, spredning av sykdommer, oversvømmelser og stormer. Verdens matproduksjon trues (men i Norge blir vekstsesongen forlenget). Regjeringen forserer arbeidet med sektorvise klimatiltak, som helt sikkert også får konsekvenser for dagligvarebransjen.

Da er det nødvendig med edruelig fremferd i forhold til fakta i stedet for å forutsi apokalypse. Det er 170 forskerforfattere som er samstemte om hovedfunnene i den vitenskapelige rapporten som fremlegges i mai (ikke 2500). Det hevdes at skeptiske vitenskapsmenn mer eller mindre rutinemessig hindres fra å bistå til klimapanelets arbeid. Ifølge U.S. National Climate Data Center var verden i 2006 bare 0,03 grader celsius varmere enn i 2001, en endring som ikke er statistisk signifikant. Mens alle er enige om at verden er cirka én grad varmere nå enn for hundre år siden, fortsetter debatten om årsak og virkning selv om menneskets betydelige rolle synes klarere. Dette er også knyttet til om innsatsen skal prioritere eksempelvis klima fremfor fattigdom.

Klimapolitikken er et for alvorlig til å være egnet for lettvinte politiske poenger og strakstiltak. Forleden ble Kristin Halvorsen i Dagbladet utropt til å være Norges beste bilselger. Det var som følge av at regjeringen ikke hadde tid til å vente med de nye miljøavgiftene til fordel for dieselbiler som slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler. Hadde ønsket om raske penger til statskassen blitt moderert, kunne myndighetene biet med avgiftsomleggingen for å ta hensyn til at dieselbiler spruter ut farlige partikler og NOx i lokalmiljøet. Med sterkt politisk press for nye tiltak

for å «redde» planeten, er det om å gjøre at næringslivet bidrar aktivt med fakta ut fra sitt ståsted, slik at det blir et felles løft i samfunnet til reell fordel for miljøet. En annen og kanskje mer direkte utfordring for Norge og norsk næringsliv i matbransjen, er skjebnen til Doha-runden i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) med sine 149 medlemsland. Dette er niende runde av globale handelsforhandlinger siden 1947, som har skapt grunnlaget for den internasjonale arbeidsdelingen som vår velferd hviler på. Forhandlingene har denne gang som særskilt mål å ivareta u-landenes interesser gjennom å legge til rette for internasjonal handel, spesielt med landbruksvarer. Sjefen for WTO, Pascal Lamy, kritiserte under NHOs årskonferanse i januar den proteksjonistiske linjen Norge har tatt i disse forhandlingene, og ba Norge dele noe av sin rikdom ved å akseptere import av mat produsert av utviklingsland.

WTO-forhandlingene er nylig startet igjen, etter at de ble suspendert i juli i fjor. Det er kraftig politisk press på høyeste politiske plan i land som USA, EU og Brasil for å komme i havn. I juli fremla EU forslag om gjennomsnittlig reduksjon i landbrukstollene på 50 prosent, mens USA krevde 66 prosent. Nå foreslår EU 54 prosent kutt (Frankrike bare 39 prosent). De diskuterer detaljer om unntak for sensitive produkter som meieriog kjøttvarer. Pakken som drøftes omfatter også reduksjon av USA's landbrukssubsidier til 17 milliarder dollar per år. Det er nå reelle sjanser for et kompromiss i WTO.

Ved å ta ut luften i norske tollsatser, fjerne konkurransevridende statsstøtte samt å tenke nytt, tror vi norsk landbruk kan komme styrket ut av runden. Myndighetene må akseptere noe konkurranse i fremtiden, som at 10 prosent av osten kommer fra utlandet.