- Hvordan regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti tror at bedrifter vil satse og investere i Norge med en slik budsjettpolitikk, er rett og slett vanskelig å forstå, sier administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk.
Nyheter
NHO: – Handlingslammet om grensehandel
p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; line-height: 16.0px; font: 14.0px Arial; color: #444444; -webkit-text-stroke: #444444}p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 14.0px 0.0px; line-height: 16.0px; font: 14.0px Arial; color: #444444; -webkit-text-stroke: #444444}span.s1 {font-kerning: none}
– Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er fullstendig handlingslammet i arbeidet for å redusere den sterkt økende grensehandelen.
Det sier adm. direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke i en pressemelding. Han mener regjeringspartiene i tillegg utviser en passivitet som nå vil skape ytterligere vanskeligheter i folkehelsesamarbeidet med næringslivet.
Brukbakk peker på følgende:
- Mot et bakteppe av en voksende grensehandel vedtok regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti nærmest over natten, kraftige økninger i avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervarer i statsbudsjettet for 2018. Til tross for blinkende varsellamper om fortsatt økende grensehandel, tap av konkurransekraft for norske mat- og drikkeprodusenter og utfordringer i folkehelsesamarbeidet, brukte likevel ikke regjeringen ett ord på å omtale denne problematikken i revidert nasjonalbudsjett.
- Etter forhandlinger med Kristelig Folkeparti er det nå enighet om at regjeringen skal utrede en reduksjon av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold. Grensen på 350 kroner for avgiftsfri import, som nå fører til at stadig økende mengder brus og godterier kommer avgiftsfritt inn til norske forbrukere som må betale noen av verdens høyeste avgifter dersom produktene kjøpes i Norge, omtales imidlertid ikke.
– Dette forteller dessverre at de fire partiene ikke forstår at det er de samlede, høye norske avgiftene som driver grensehandelen, sier Brubakk.
– Budsjettprosessen skaper også maksimal uforutsigbarhet, mener Brubakk.
– Først øker de avgiftene nærmest fem på tolv. Etter seks måneder finner de ut at de må utrede hvordan en av disse avgiftene er innrettet. Når denne utredningen skal være ferdig og hva som deretter vil skje, er helt i det blå. Hvordan regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti tror at bedrifter vil satse og investere i Norge med en slik budsjettpolitikk, er rett og slett vanskelig å forstå.
Han mener det er tidskritisk å reversere avgiftsøkningene i statsbudsjettet for 2018 for å unngå langsiktige og strukturelle skadevirkninger for norske mat- og drikkeprodusentenes konkurransekraft. Deretter sier han det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang av alle særavgiftene på mat- og drikkeprodukter.
– Målet må være å få en konsistent avgiftspolitikk som styrker norske mat- og drikkeprodusenters konkurransekraft i forhold til grensehandel og avgiftsfri import, og der forutsetningen er at særavgiftene har dokumentert effekt i forhold til folkehelse, miljø eller andre samfunnsmessige målsetninger.
