Norge ? et økologisk u-land

Det blir jevnlig meldt om dårlig salg av økologisk produsert mat. Men når mesteparten av økomjølka går i det store standardsluket og så godt som alt økokjøtt blir solgt uten merking, skyldes ikke dette bare manglende etterspørsel.Norske forbrukere er tradisjonelt svært opptatt av pris, selv om den delen av inntektene vi bruker på mat er lavere enn i så godt som alle europeiske land. Og det er ikke til å komme forbi at økologisk mat er dyrere enn annen mat. Vi nordmenn har lite tradisjon for å betale ekstra for kvalitetsmat, og vi er spart for de verste matskandalene i form av hormonbruk, farlig overmedisinering, salmonella og kugalskap.

Vi trenger ikke reise langt utenfor landegrensene for å finne butikkhyller, ja hele butikkavdelinger, som bugner av økologisk mat. I norske butikker, derimot, må det gjerne leites med lys og lykte etter slike varer, om de i det hele tatt finnes. Eksponeringen og markedsføringen er oftest så dårlig at bare de mest interesserte forbrukerne finner fram, og utvalget er gjerne så lite at det ikke kan bli mer enn et supplement til standardvarene. Norske forbrukere som gjerne kunne tenke seg å kjøpe økologiske varer, blir avspist med smuler. Fra Landbruks- og matdepartementet sin side har det gjennom flere år vært arbeidet aktivt for å stimulere til mer økologisk jordbruksproduksjon. Regjeringen ser på videre utvikling av økologiske landbruk som en sentral del av miljøarbeidet i landbruket, og som et viktig bidrag til å øke mangfoldet i matvaretilbudet.

Det er på markedssiden utfordringene er størst. Dette er ikke en ny problemstilling, men nå ser vi at utviklingen faktisk ? og dessverre ? går i feil retning. Synkende andeler av den økologiske produksjonen kommer fram til forbrukerne. Når også det faktiske salget for enkelte produktgrupper har gått ned er dette en utvikling vi må ta på alvor. I hverdagen vil de fleste kjøpe økologiske mat der de handler til vanlig. Skal man skape trofaste kunder, må det finnes en jevn og variert tilgang av økologiske basisprodukter i de butikkene folk handler i til daglig. Dette har vi hittil ikke fått til. Landbruks- og matdepartementet har derfor etablert en dialog med de store markedsaktørene om dette. Gjennom jordbruksavtalen er virkemiddelbruken dreid mot å gi støtte til forpliktende helkjedeavtaler. Slike avtaler har til formål å stimulere produsenter og aktører i verdikjeden, både foredlere og omsettere, til i fellesskap å legge til rette for økt vareomsetning av norskproduserte økologiske varer. Detaljene knyttet til helkjedeavtalene er foreløpig under utarbeidelse. Det som imidlertid er helt klart er at er at det de avtaler det skal gis støtte til vil innebære forpliktelser for alle involverte aktører om å få produktene helt fram og synliggjort i butikk. Det vil ligge et helt klart krav om egeninnsats fra aktørene.

Det har også skjedd gledelige ting på markedssiden. Personlig tror jeg noe av det viktigste som har skjedd det siste året er at flere kjeder har «meldt sin interesse» for økologisk mat. At det nå er to kjeder som konkurrerer om å være best i klassen på økologi, og som vil arbeide for å gi sine kunder et størst mulig tilbud av økologiske produkter, tror jeg vil gi positive effekter bakover i verdikjeden. Kanskje vil det også medføre at foredlingsleddene føler et større ansvar for å komme fram med nye produkter. Norgesgruppen har meldt om et økt salg av økologiske varer på 26% siste år. Det tyder på at utviklingen går i riktig retning når man tar tak i- og eksponerer økologiske produkte på en skikkelig måte for forbrukerne. I kroner betyr det at Meny, Kiwi, Joker og de andre butikkene Norgesgruppen eier solgte økologisk produserte matvarer for 88 millioner kroner i 2003, mot 69 millioner året før.

Når tyske Lidl satser på å selge billig-produkter fra utlandet, har våre hjemlige kjeder trolig ikke noe annet valg enn å konkurrere på kvalitet. Det er trolig bare et tidsspørsmål før de mest kresne norske forbrukerne krever like god tilgang til økologiske matvarer som det vi finner i Danmark, Tyskland, Storbritannia eller Sverige. Det er mye som tyder på at en langsiktig satsing i dette markedet vil vise seg å være lønnsomt. For samfunnet er det viktigste at overgang til økologisk matvareproduksjon vil være til beste for miljøet og folkehelsa. At dyrehelsa også blir bedre, er også viktig. Feilernæring og overforbruk av mat er et stort og økende helse- og velferdsproblem, som også har fått alvorlige konsekvenser for samfunnsøkonomien. Bruk av økologisk mat fører gjerne med seg en sunnere livsstil. Derfor vil alle være tjent med at Norge snarest kvitter seg med u-landsstemplet i butikkhyllene