Nyheter
Ny kampanje om matsvinn
8 av 10 nordmenn benytter seg av tilbud på matvarer som er nedpriset grunnet kort holdbarhet, og de fleste kjenner godt forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». Likevel kastes hver 5. handlepose med mat.
Oslo Kommune Renovasjonsetaten og Matvett samarbeider denne uken om en kampanje om matsvinn, med hovedbudskap om at mat som går ut på «best før»-dato ikke skal kastes før man har sett, luktet eller smakt på den.
– Dette er et viktig tiltak for oss, for å få Oslos borgere til å kaste mindre mat ved å bruke sansene, samtidig som vi ønsker at matavfallet skal sorteres i de grønne posene, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Bergersen i Renovasjonsetaten i en pressemelding.
Nordmenn vet forskjellen på datomerkingsordningene – likevel er utgått på dato hovedårsaken til matkasting I en undersøkelse foretatt av Opinion for Matvett i uke 47, svarer 89 prosent av respondentene at de er helt - eller ganske sikre på forskjellen mellom de to datomerkingsordningene, «best før» og «siste forbruksdag». Det er flest kvinner (64 prosent) som har svart positivt på dette spørsmålet og det er flest unge som er litt usikre på forskjellen.
Når Matvetts årlige galluper viser at hovedårsaken til at vi forbrukere kaster mat er at den er gått ut på dato, tyder dette på at selv om folk vet hva «best før» betyr ikke er trygge på at denne maten fortsatt kan spises.
– Det kan virke som forbrukerne ikke stoler på at denne merkingen først og fremst betyr garantert kvalitet på produktet, og at det fint kan luktes og smakes på uten at man risikerer å bli syk, sier kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder.
8 av 10 nordmenn sier også i undersøkelsen at de benytter seg av tilbud på matvarer som er nedpriset pga. kort holdbarhet. Det er særlig de under 40 år som benytter seg av disse tilbudene. Nedprising er et viktig tiltak for å redusere matsvinn i dagligvarebutikkene, og det gir forbrukerne fullgod mat til en billigere penge samtidig som det bidrar til å redusere miljøbelastningen som matsvinn innebærer.
Matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne kaster over 350 000 tonn mat som burde vært spist. Mange er ikke klar over hvor mye mat som kastes, og at matsvinn, i tillegg til å være sløsing med penger, innebærer en stor miljøbelastning med tanke på hvor store ressurser som kreves for å produsere mat.
Matsvinn er all mat som kastes som burde vært spist før den blir dårlig, som brød som kastes fordi man ikke synes det er ferskt nok lenger, tomater som er for bløte til å ha i salaten, men som funker fint i en pastasaus eller bananene som bare er brune utenpå. Ved å bruke sansene, planlegge innkjøpene bedre, oppbevare maten riktig, og bli flinkere til å bruke overskuddsmat, vil matsvinnet bli vesentlig redusert, mener Schrøder.
