Nyheter
Nyttig søkelys
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
N o r s k T ip p in g har vært i hardt vær de siste ukene. Det er aldri hyggelig når en sentral leverandør opplever mediehardkjør og en toppleder som må gå av på grunn av at han ikke har betalt den skatten han skal. I dette tilfellet bør likevel medienes søkelys føre med seg noe nyttig: en sårt tiltrengt avklaring av hva tippeselskapet egentlig skal være.
S a k e n h a r vært slett håndtert. Reidar Nordbys gartneravtale var i seg selv ikke tvilsom. Problemet oppsto da utgiftene ble større uten at han betalte skatt av frynsegodet. I neste omgang har styret opptrådt klosset. Først skulle Nordby få fortsette i en retrettstilling, så ble han sparket på direkten på NRK. Samtidig gikk tippekommisjonærene ut med mistillit mot styret for å ha akseptert «juks og økonomisk kriminalitet blant den indre kjernen av lederne,» som styreleder Steinar Hardersen i TKL formulerer det overfor NTB.
D e t v ik t ig s t e i denne saken er likevel ikke om styret får sparken eller om Nordby betaler skatten sin. Det viktigste er at spilleminister Trond Giske vil måtte ta en skikkelig gjennomgang av Norsk Tippings rolle. Selskapet er en sjelden kombinasjon av det positive og det negative. Det skaffer penger til idrett og kultur og det holder liv i små nærbutikker. Samtidig er det en knallhard monopolist som bruker store ressurser på å forsvare og utvide monopolet sitt, og det får hjelp av en annen statsbedrift, NRK, til å drive en form for egenmarkedsføring som er mer enn tvilsom i forhold til både NRKs reklamefrihet og Vær varsom-plakatens nei til å røre sammen redaksjonelt innhold og reklame.
N å r T r o n d G is k e nå skal gå grundigere enn vanlig gjennom Norsk Tipping, er det viktig at han ikke gjør det til et enkelt spørsmål om styret har tillit eller ikke. Han bør benytte anledningen til å gjøre noen veivalg for fremtiden. Er det realistisk å holde liv i spillemonopolet? Hva er alternativet - å regulere tidlig for en ny situasjon eller å sitte på gjerdet og vente mens konkurrentene tar markedsandeler? I hvor stor grad helliger hensikten middelet - kan Norsk Tipping og NRK fortsette å sende spillreklame i beste sendetid fordi overskuddet går til gode formål? Og det aller viktigste for dagligvareog servicehandelen: Hvordan skal Norsk Tippings litt mindre omtalte virksomhet som redningsplanke for norske småbutikker, ivaretas i fremtiden?
T r o n d G is k e s historie som klakør for Norsk Tipping tyder ikke på at han vil ta noen slik grundig gjennomgang. Det er synd for både Norsk Tipping, konkurrentene og kommisjonærene.