Økologi

Kolonihagen sprer seg

Mens øko-salget går tilbake i Norge totalt sett, opplever Kolonihagen økning i Rema 1000-butikker i hele landet.

Publisert Sist oppdatert

­Til tross for dyrtid og presset privatøkonomi har Kolonihagen hatt sitt beste år noensinne. Selskapet omsatte i fjor for 328 millioner kroner gjennom Remas butikker. I tillegg kommer 27,5 millioner gjennom Oda. Omsetningsveksten var på 19 prosent og volumveksten på 13 prosent. Dette ifølge innovasjonsdirektør Arnt Ove Dalebø Englund.

Ny holdning

– Økologi går ifølge Nielsen-tall tilbake i Norge med 4,1 prosent i volum i 2023 totalt. Hypotesen er at forbrukerne tar andre valg og velger bort dyrere varer. Hos oss har det vært motsatt, og vekst i mange kategorier, hevder Dalebø Englund, som mener bakgrunnen for den positive trenden ligger i taktskiftet som skjedde under pandemien.

– Da holdt folk seg hjemme. De var mindre ute på kaffebarer og oppdaget at spesialkaffe fra Kolonihagen var mulig å kjøpe hos Rema 1000. Det var mindre reising, man søkte oppskrifter og hadde tid til å lage mat fra bunnen med utgangspunkt i rene stykningsdeler, fremholder han.

– Man orienterte seg mer mot det som skjer i Norge, om sjølforsyningsgrad, norsk landbruk, og den norske bonden. Den økte bevisstheten ble dratt med videre. Kundene står i det og kompromisser ikke på kvalitet og dyrevelferd for å spare penger, legger han til.

Innovasjonsdirektør Arnt Ove Dalebø Englund i Kolonihagen konstaterer at kundene fortsetter å handle produktene deres selv i dyrtiden.

Tar av i regionene

Dalebø tror også at nedgangen for supermarkedene har gjort sitt. At den matinteresserte ser mangfoldet i lavprisbutikkene og har oppdaget at man kan få stor bredde i kvalitetsprodukter, som Kolonihagens sortiment med økologisk gris hos Rema 1000, eller Stange-kyllingen som et annet eksempel.

– Vi har dessuten mange kunder der økologi ikke er driveren. Der vi før snakket mest om økologisk, er denne fanen senket til fordel for å snakke mer om dyrevelferd, smak, kvalitet og godt håndverk, understreker han.

Kolonihagen ser nå den samme utviklingen som man historisk så i Danmark med utflating av veksten i øko-salget i de mest urbane områdene. Den største veksten kommer nå i andre regioner enn på Østlandet. Topp 5 er ifølge Dalebø SørVest med 29,7 prosent vekst i verdi i fjor, Nord-Norge med 26,1 prosent vekst, Nordre Vestland med 25,3 prosent, Vest med 24,9 prosent og Midt-Norge med 19,9 prosent.

Motiverte kjøpmenn

– Forklaringen er at det jobbes godt med Kolonihagen ute i regionene, med motiverte kjøpmenn som har et merke de er alene om å tilby kundene. Og kunder som i større grad kjenner til Kolonihagen, hvem vi er og hva vi står for, sier Dalebø Englund, og understreker at veksten på Østlandet fortsatt er sterk, med cirka 15 prosent i snitt.

Kolonihagens ambassadørbutikker skal ha alle varelinjene til Kolonihagen i hyllene. Så langt har disse befunnet seg på det sentrale Østlandet, men også her er det bevegelse å spore.

– -Det kommer ambassadørbutikker i region Vest, og det er interesse også i Midt-Norge. Å være ambassadørbutikk handler mye om dedikasjon hos kjøpmannen, fremholder innovasjonsdirektøren.

Mer ribbe til jul

Den største varelinjen er øko-egg. Kolonihagen solgte egg for 20 millioner kroner i 2023. Det tilsvarer 700.000 pakker, en vekst på 17 prosent fra 2022.

– Våre egg er den mest solgte 6-pak i verdi i Rema 1000. Dette til tross for at prisen ut ligger 10 kroner over de grønne Prior-eggene, påpeker Dalebø Englund.

Samlet har Kolonihagen en vekst på alt av økologisk gris på 58,6 prosent.

– Det er fantastiske tall som viser at vi har klart å utvikle et attraktivt sortiment som gjør at vi er til stede på hverdager med skinker, under middager med stykningsdeler og i høytiden med fersk og frossen ribbe. Spesielt gledelig er salget av ribbe til jul, tatt i betraktning dyrtid og priskampanjer for konvensjonell ribbe, synes han.

– Jeg mener vi bestod syretesten julen 2023, noe som viser at dyrevelferd og kvalitet er to sider av samme sak. Forbrukerne har mer kunnskap om forskjeller mellom konvensjonell og økologisk drift, inkludert frilandsdrift. Aldri før har så mange spist økologisk ribbe på julaften, legger Dalebø Englund til.

Vil ha norsk øko-melk

Skal man lykkes med å få opp andelen økologisk mat i Norge, er frukt og grønt en avgjørende kategori å lykkes med, slik erfaringen er fra Danmark. Kolonihagen er i gang med agurk og tomat, gulrot, løk og hjertesalat og har store ambisjoner for fremtiden.

Meierikategorien er uforløst, medgir innovasjonsdirektøren. Mange kunder ønsker seg yoghurt fra Norge og ikke fra Danmark, men man har ennå ikke lyktes med å finne en norsk samarbeidspartner slik at man kan flytte produksjonen hjem.

– Utnyttelsen av norsk øko-melk er på bare 60 prosent. Hvis vi får flyttet produksjonen hjem, kan vi øke denne andelen. Det er bra for alle aktører i denne verdikjeden, ikke minst for melkebøndene, mener Arnt Ove Dalebø Englund.

Powered by Labrador CMS