Øl på boks

Noe av forhåpningene til boksen lå nettopp i halvliteren og muligheten for økt omsetning. Så langt har det ikke vært mulig å fastslå noen tydelig effekt på totalkonsumet. Det er mulig at en reell forbruksvekst kan være kamuflert av en fuktig og grå meteorologi i sommer, og at veksten slår ut mer etter hvert. De fleste bryggeriene har eller er i ferd med å bygge egne bokslinjer og flagger dermed hjem tappingen, etter at boks tydelig har kommet for å bli. Det betyr betydelige investeringer, og kan gi ny giv i markedsinnsatsen.

Den viktigste grunnen til at en etterlengtet vekst i ølmarkedet ikke har kommet i forbindelse med boksen er selvfølgelig pris. Pga miljøavgifter og vederlag til Resirksystemet betaler forbruker vesentlig mer pr. liter øl på boks enn på flaske, uten at bryggerienes fortjeneste har økt vesentlig. Handelens avanse har i samme periode økt fordi denne beregnes ut fra summen av innpris og avgift. Ny dynamikk med muligheter for vekst vil skapes om avgiften reduseres. Emballasjeavgiften skal reduseres til 0 når innsamlingsprosenten når 95%. Det er en reduksjon med kr 4 pr boks fra starten. Den siste trappetrinnet på avgiftsskalaen som kommer ved 95% er på 60 øre pr boks. Selv om grunnavgiften på 81 øre blir beholdt er det en betydelig forbedring. 95% er et høyt tall, men det er innen rekkevidde for utviklingen har vært svært positiv. For perioden jan-mai 2000 og var innsamlingen kommet opp i 91,7%. Dette er ekstremt bra sammenliknet med andre land og mer enn forutsatt. Svenskene brukte flere år på å nå 90% og sliter med å holde nivået.

Partene i bransjen må også vurdere sin deltakelse i Resirksystemet. Det kan ikke være meningen at handelens håndtering av tomgods både skal bli mer inntektsbringende og mindre ressurskrevende på samme tid, her må det være rom for å se på marginer. Muligheten for vekst i markedet må ikke kveles av kortsiktig innkassering fra handelens side.

Ved en korsvei som denne er det også naturlig å peke på produktutvikling som motor for vekst i ølmarkedet. Mye av produktutviklingen har gått på emballasje og et forholdsvis smalt spekter av produkter. Lys lager med all sin lettdrikkelige appell vil være volumproduktet i markedet også i framtiden. I andre land har vi sett at alle de andre mer smaksrike øltypene og nyheter som skumgenererende nitrogengass etc har vært viktige. Dette er nesten fraværende i Norge. Poenget er å skape vekst gjennom interesse for øl som produktkategori. Alle landets aviser har ukentlige vinspalter. Det er bra, men øl bør ha samme potensial som vin til å bli et livsstils- og høyinteresseprodukt.Boksen og de endringer i markedet som kommer med den kan være starten på ny giv for kategorien. Kanskje kan det også skape en ny plattform for å påvirke myndighetene i andre spørsmål. Jeg tenker på avgiftene og, kanskje aller viktigst, at vi får de sterkere ølsortene tilbake i dagligvarebutikken.