Øvelse gjør mester

I år hadde jeg virkelig dårlig tid til å være med på Matstrief. Det eneste jeg fikk tid til var å løpe ut i lunsjpausen med ferskvaresjefen min for å heie på Linda som deltok, og vant, i årets NM i sjømat.

Der møtte jeg en eldre dame som kom bort til meg og spurte om jeg husket henne. Nei, sa jeg. «Men du heter Olga, og er sushiselger?». Ja, svarte jeg, og stusset litt. Det er jo stort sett barna som kaller meg sushikokken Olga. Men så kom jeg på at jeg hadde sett henne er på Rådhusplassen for noen år siden. «Det var bra jeg møtte deg Olga, for jeg kom for å takke deg for den dagen for to år siden, da du lærte meg å spise sushi. Nå lager jeg sushi sammen med vennene mine på gamlehjemmet hver torsdag. Jeg heter jo også Olga, så vi kaller det Olgas sushikveld», fortalte damen, og ønsket meg velkommen på besøk.

Hun ga meg en klem og ønsket meg lykke til videre. Resten av dagen smilte jeg fra øre til øre, og fikk så mange gode minner fra den dagen for to år siden da jeg sammen med min ferskvaresjef Angela solgte sushi på Rådhusplassen.

Den gang hadde jeg ikke noen som helst erfaring i å delta på slike samlinger som Matstreif, men gledet meg masse.

Angela brukte bare noen minutter på å pakke alt vi skulle ha med, samt mange kilo med is og diverse utstyr. Da vi kom frem, fant vi ut at jeg hadde glemt å ta med termometer for å måle temperaturen på sushien, men heldigvis fikk vi låne. Vi hadde med oss IK-mat skjema der vi skrev temperaturlogg, og Angela hadde planlagt alt i detalj før vi forlot butikken. Jeg sa bare hele tiden «Det har bra jeg har deg, Angela». Uten henne hadde jeg ikke greid å gjennomføre dette. Jeg sa til henne at hun måtte delegere oppgaver til meg, for jeg visste ikke helt hvor vi skulle starte. Alt høres så enkelt ut når man tenker å selge sushi ute, men det er langt fra virkeligheten. Det er mye man skal ta hensyn til og gjøre ordentlig, blant annet å passe på at ingen blir syke.

Siden jeg ble butikksjef har jeg aldri hatt to dager på jobb som var like. Og jeg har alltid prøvd å finne nye utfordringer slik at dagene skal være rike på opplevelser. Da jeg og Angela ble spurt om å være med på Matstreif, var det jeg som takket ja, uten å tenke på om jeg var klar for en helt uvanlig arbeidsdag. I en måned hadde jeg gledet meg til den store dagen, hvor jeg trodde jeg kunne kombinere litt jobb med å se og snakke med andre produsenter, og i tillegg se NM i Sjømat. Jeg trodde ikke dette skulle være mer travelt enn å i sitte i kassen i butikken på lørdag. Men der tok jeg jammen feil. Jeg følte meg som en nyansatt, og var overlykkelig for at jeg hadde med meg Angela.

Om du kun har vært gjest på sånne arrangement, og ikke selger, så kan jeg fortelle deg at dette er noe du må være veldig godt forberedt på, og jeg er ikke sikker på om jeg gjør det igjen, i hvert fall ikke alene.

Men dette ble en skikkelig salgsopplevelse, som minnet meg om den dagen da jeg var 17 og gikk på handelshøyskole i Ukraina. På den første praksisdagen midt i februar var det minus ti grader, og vi var plassert utenfor butikken for å selge billig russisk salami med manuell vekt, kasse, pengeveske rundt halsen og kuleramme.

Den dagen opplevde jeg kø av kunder for første gang, og hele tiden var jeg redd for å gjøre feil, eller at det skulle bli diff i kassa. Så ille var det ikke for meg og Angela på Matstreif, men pengene prøvde jeg å passe godt på.

Det blåste skikkelig den dagen, og jeg var glad jeg hadde tatt på meg en kokkejakke som var tre størrelser for stor. Jeg lånte genser og jakke som jeg tok på under. Men hodeplagget mitt blåste bort med en gang jeg satte det på hodet, og sola skinte rett i ansiktet. Men vi var glade for å starte det store 1000-bit sushisalget.

Jeg husker at det var kø hele tiden, og jeg må ha byttet hansker minst 150 ganger. Mot slutten hadde jeg fått teknikken skikkelig på plass, og det føltes som jeg hadde pakket sushi hele livet. Vi solgte all sushien vår på to timer.

Det var virkelig gøy, og jeg kommer til å huske den dagen lenge. Jeg lærte mye den dagen, og om det nå blir kø av kunder i fiskedisken i butikken, er jeg mer enn klar til å ekspedere. Øvelse gjør mester, og dette var en av de beste øvelsesdagene jeg har vært med på.

Olga