Over og ut for grunnavgiften?

I revidert nasjonalbudsjett for ett år siden foreslo regjeringen å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje fordi den ikke lenger kunne anses som miljøbegrunnet. Ett år senere står avgiften fortsatt oppført på Finansdepartementets liste over grønne skatter.

Regjeringen foreslår ikke å fjerne avgiften i revidert budsjett i år til tross for at Stortinget har bedt om en avvikling.

Dette er kanskje oppsiktsvekkende, men politikkens veier er ikke alltid rasjonelle. Det har vært ropt høyt fra deler av drikkevarebransjen om at grunnavgiften må forlenges for å hindre ubehagelig konkurranse, særlig mot bryggerier som sliter. Dette er likevel ikke et argument som politikerne kan velge å lytte til særlig mye lenger. Grunnavgiften ble innført av miljøhensyn for over ti år siden. Ny teknologi har gjort at det ikke lenger finnes noen miljøbegrunnelse for avgiften, noe også regjeringen har innrømmet overfor Stortinget. Avgiften gir heller ingen gode miljøincentiver i og med at den belaster produkter som er med i returordningen for innsamling og gjenvinning av engangsemballasje like mye som den belaster produkter som ikke er med i noen returordning. En fersk rapport viser til og med at det vil være langt mer miljøvennlig å fjerne avgiften fordi den fører til mye

unødvendig lastebilkjøring av tomflasker på kryss og tvers i Norge. I tillegg er avgiften i følge Konkurransetilsynet konkurransehemmende. Den beskytter bl.a. de store bedriftene og gjør det vanskelig for små drikkevareprodusenter å komme inn på markedet. «At emballasje belastes med en miljøbegrunnet grunnavgift selv om slike bokser faktisk inngår i en retur- og gjenvinningsordning, er uheldig for konkurransen», skriver Konkurransetilsynet, som har stilt Finansdepartementet spørsmål om hvorfor avgiften opprettholdes.

I de seneste dagene har både tilhengere og motstandere av grunnavgiften vært aktive på Stortinget. HSH hører til de sistnevnte. Fremskrittspartiet sitter i skrivende stund i forhandlinger med regjeringspartiene om revidert nasjonalbudsjett, og grunnavgiften er en av sakene på forhandlingsbordet. Både Frp og regjeringspartiene ser både miljø- og konkurransesidene. At avgiften skulle overleve forhandlingene, skulle derfor ha formodningen mot seg, som det heter på juristspråket.

Skulle politikerne likevel la taktiske hensyn seire over fornuften også denne gangen, er det vel et spørsmål om kort tid før jusen tar grep. I Brussel sitter Esa, i denne sammenhengen å anse som en høyere sivilisatorisk orden som har som oppgave å si nei til urasjonelle, ubegrunnede avgifter som hindrer konkurransen. Esa har også sanksjonsmidler, og det ville ikke være første gang Finansdepartementet må bite i gresset i slike avgiftssaker.