Nyheter
På sporet om tre år
VIKA I OSLO: Tre år skal det ta før alle fakta er samlet inn og maten kan være sporbar hele veien fra jord, fjord og fôr til bord. Nå jakter matdepartementet på dagligvarebedrifter som vil tyvstarte. Neste år blir det sporingsøvelse.
Noen få har snakket om det i årevis, men nå løsner det for matsporing. Onsdag om en uke skal matminister Terje Riis-Johansen presentere E-sporingsprosjektet. Han sparer godbitene til offentliggjøringen, men allerede nå er departementet og bransjen på jakt etter bransjebedrifter som vil være med på pilotprosjekter - med storfekjøtt, sauekjøtt, frukt/grønt, korn (mel og kraftfôr) og fisk.
KUGALSKAP OG E. COLI
Det er neppe noen oddsbombe om en av pilotene kommer til å inneholde Terina og spekemat av sau. Det er nemlig først og fremst når maten viser seg å ikke være så trygg allikevel, at myndigheter og bransjefolk virkelig oppdager at de har behov for å spore alle ingredienser helt tilbake til jord, fjord og til og med fôr.
- Sporbarhet var noe som obskure personer kunne drive med i fred helt til 1999. Da kom den belgiske dioksinskandalen, kugalskapen og skrapesyken; alt på én gang, sier forsker Petter Olsen på Fiskeriforskning.
Gudbrand Bakken i Landbruks- og matdepartementet trekker også frem E. coli-saken i fjor som en viktig grunn til at e-sporing får stadig mer oppmerksomhet i Norge. - Det er en viktig sak for regjeringen, og jeg vet at statsråden holder saken høyt politisk, sier han.
ØVELSE I 2008
De fem pilotprosjektene skal planlegges de neste par-tre månedene. I E-sporingsprosjektet skal departementet også se på elektronisk merking av både storfe og småfe, og på de husdyrdataene som allerede ligger i biobanker.
I 2008 blir det gjennomført en sporingsøvelse. I 2009 skal et forslag til forpliktende bransjestandarder være klart, og i 2010 kommer alle bransjer til å ha felles grunndataregistre med tanke på å spore produktene.
- Vi får ikke til et sporingssystem hvis vi ikke har orden på grunndataene, forklarer GS1-sjef Sigmund Berle Jensen. - Det er viktig at sporbarhetssystemet henger sammen i hele verdikjeden, sier han, og trekker frem grunndataene og kommunikasjonen. Når elektroniske systemer hos alle som et produkt er innom skal snakke sammen, stilles det høye krav til hvordan dataene ser ut.
MER PENGER ENN TRYGG MAT
- Og det er en krevende verdikjede og ikke en ting som ikke kan gå galt, istemmer Norturas Ola Hedstein. Han representerer industrien i arbeidsgruppen som ser på e-sporing i dagligvarebransjen. Norges-Gruppens Odd Ture Wang er handelens mann i arbeidsgruppen. Begge vil gjerne løfte sporingen bort fra å være et spørsmål mest om trygg mat:
- Uheldigvis blir matvareaktørene mer og mer like. En Kiwi-butikk ligner mistenkelig mye på en Prix. Historiefortelling blir enda viktigere fremover, sier Wang.
- Det er blitt mer gøy å jobbe med mat nå som vi har fått en reell differensiering og stolthet rundt matproduktene, mener Hedstein, som understreker at sporing ikke er snakk om store ord og konsulentmat: - Vi driver med dette for å tjene penger!
Også målet er heller ambisiøst. HSH-direktør Thomas Angell formulerer det slik: - Norge skal være førende i verden når det gjelder sporing i matkjeden.