På'an igjen.

Det er mye som er vanedannende. Å bytte toppsjef skal ikke være det. Ledelsen er en viktig kontinuitetsbærer for et hvilket som helst selskap med sine verdier, kultur og strategi. Hos oss i Ica Norge kan det se ut til at vi er i ferd med å få en uvane. Vi har fått ny sjef i Ica Norge - igjen.

Jeg skal ikke stikke under en stol at vi har vært igjennom noen veldig tøffe år i Ica. Både kjøpmenn og alle som jobber med drift og administrasjon har følt endringene på kroppen.

Likevel har vi Ica-kjøpmenn ingen panikk, og vi ser med en positiv spenning på fremtiden.

Odd Reitan fikk i et intervju med Dagens Næringsliv i forrige uke et spørsmål om hva han ville gjort om han var «skipper på Ica-skuta». Den selverklærte Colonialmajoren svarte at han ville gjort de største butikkene større, og lagt ned de minste. Til det er det å si at den jobben startet vi med i 2004, noe som også markerte starten på en formidabel snuoperasjon, en snuoperasjon vi ennå ikke har avsluttet. At jobben skulle vise seg å bli så omfattende, var nok ingen forberedt på den gang. Der må Ica ta selvkritikk.

Selv om resultatene fra endringsprosessen ennå ikke viser seg på bunnlinjen til Ica Norge, merker vi som til daglig jobber i og med systemet, at det har skjedd store positive forandringer siden 2004. Og det er ikke bare vi Ica-kjøpmenn som merker oss dette. Vi får stadig oftere forespørsler fra konkurrerende kjøpmenn fra ulike kjeder rundt omkring i Norge om mulighetene for overgang til et av formatene i Ica.

Med ekstremt tøffe vilkår, lav bruttofortjeneste og pålegg om ekstern munnkurv er ikke alltid hverdagen enklere eller bedre hos konkurrentene. Det å være godt forberedt når man skal etablere seg i et nytt marked, er en selvfølge for å lykkes. Dette gjelder uansett om du er en kjøpmann som skal åpne butikk i et nytt lokalmiljø, eller et stort konsern som skal etablere sin virksomhet i et nytt land. De samme spillereglene om kunnskap til markedet gjelder i begge tilfeller. At en gigant som Lidl valgte å trekke seg ut av Norge, forteller mye om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen og hvor mye som skal til for å lykkes i dette landet. Mange har sagt at Lidl ikke var godt nok forberedt, og mange sier det samme om Ica. Jeg vet ikke hvor godt eller dårlig forberedt tyskerne var før de etablerte sine første butikker her. Jeg vet derimot at Ica har vært grundige. Svenskene har vært en betydelig del av dagligvarekartet i Norge siden begynnelsen av 90-tallet gjennom eierskapet i Hakon Gruppen. I 2004 tok de sammen med nederlandske Ahold over de resterende 20 prosentene fra Stein Erik Hagens Canica.

Når Antonio Soares nå har inntatt sjefstolen i Sinsenveien, har også reaksjonene på det portugisiske innslaget kommet. La meg bare si det med en gang: Antonio Soares er overraskende godt forberedt, han har gjort hjemmeleksa.