Nyheter
Papirhaner eller praktikere?
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
«Bransjen må finne nye måter å samarbeide på, inkludert bærekraftige endringer i kultur, kollaborativ forretningsplanlegging og nye mål og belønninger. Bransjen må være mer villig til å dele informasjon fritt, og omfavne konseptet at den beste måten å lede økende kompleksitet er gjennom transparens. Bransjen må redefinere verdikjeden frem mot år 2016, og ta hensyn til nye krav til den fysiske varestrømmen, drevet av krefter som volatile energikostnader og en økende folketetthet.» Slik låter det når dagligvarebransjens fremste setter seg sammen. Er det selvsagt, er det platt, eller er det bare komplett utilgjengelig? Etter vår mening er det en blanding av alle tre.
ECR Europe har gått gjennom en langvarig utvikling. Opprinnelig var ECRarbeidet i praksis ledet av de internasjonale konsulentfirmaene. De skapte og drev prosjektene, og de skaffet seg selv gode oppdrag i samme slengen. Etter noen år ønsket bransjen selv å ta sterkere styring. Konsulentene skulle fremdeles være der som partnere, men det skulle være handelen og industrien som skulle peke ut retningen og gi uttrykk for ønskene. Normalt burde det betydd at det som skjer, var blitt enda mer praktisk anvendelig, enda mer nyttig og ikke minst enda mer tilgjengelig for kjeder og leverandører rundt i Europa. De siste ECR-konferansene på europeisk plan tyder ikke på at så er skjedd, dessverre.
Fremdeles skapes det en rekke spennende, praktiske prosjekter som driver bransjen fremover. Men når bransjefolk fra hele Europa samles til den årlige konferansen sin, er det ikke dem det fokuseres på. Bare i løpet av de par siste årene er den åpenbare nytten av konferansen og fremleggelsene blitt påtagelig mindre. Vyene som legges frem, er såpass høytsvevende og utilgjengelige at det er tydelig at de er utformet av folk som lever av å utforme vyer, ikke av å sette dem ut i livet.
Kravene innledningsvis er hentet fra rapporten om fremtidens verdikjede, i regi av Global Commerce Initiative. På ECR-konferansen i Milano ble den presentert av to av bransjens absolutte toppfolk, konsernsjefene José Luis Duran (Carrefour) og Alan G. Lafley (Procter & Gamble). Vi velger å tro at Duran, Lafley og de andre bransjetoppene er i stand til å gjennomføre i praksis, ikke bare til å lese opp svulstige konsulentformuleringer. Men for ECR Europe bør både innholdet og fremmøtet på årets konferanse være et varsel om at skal konferansen overleve, må handelen og industrien overta initiativet. Vi vet det er mulig. I Norge blir ECR-konferansen stadig større og stadig mer nyttig.
