Politikernes dilemma

Fem kopper om dagen beskytter mot mange utbredte sykdommer. Når politikernes problemer truer med å vokse over hodet, kan de trygt supe den ene kaffekoppen etter den andre - eller drømme seg bort med et glass sunn rødvin i ny og ne.

Den manglende norske veistandard er gjenstand for årviss kritikk fra næringslivet og ikke minst fra dagligvarehandelen som er en storbruker av transporttjenester. Det er forbrukerne som til syvende og sist må betale for reparasjoner på kjøretøy og lengre leveringstider enn nødvendig. De dårlige veiene gir uheldige arbeidsforhold for sjåførene og relativt høye utslipp av miljøgasser. Ulykkestallene på E 6 nord for Gardermoen er så store at det vil være å spille med menneskeliv å vente med byggestart, fastslår politikere fra regjeringspartiene. Det er et godt eksempel. Mye tyder på at påstanden om at Norge ligger 30 til 60 år etter Sverige og Danmark i utbygging av motorveier, er riktig.

Her kan det være på tide å ta en kopp kaffe i overgangen til en annen utfordring: Eftas overvåkingsorgan Esa skrev 27. februar brev til regjeringen. Denne organisasjon som skal sørge for at Norge følger lover og regler i EØS-avtalen, konkluderer som sitt foreløpige syn med at grunnavgiften for drikkevarer i gjenvinnbar emballasje strider mot artikkel 14 i EØS-avtalen. Begrunnelsen er at avgiften er bygget opp slik at den diskriminerer mot importerte drikkevarer og gir beskyttelse til innenlandsk produserte drikkevarer. 24. mai svarer Finansdepartementet, uten nevneverdig dokumentasjon, at avgiften er ok fordi den fremmer miljøformål. De rødgrønne politikerne ser da glatt bort fra at den forrige regjering gjennom samme departement klart har gitt uttrykk for at denne avgiften er konkurransevridende og ikke kan betraktes som noen miljøavgift.

Direktør Roald Gulbrandsen i NBL skriver i Handelsbladet FK 31.mai at tiden nå er moden for en prinsipiell vurdering av særavgiftene: «Avgifter i Norge kan rett og slett ikke avvike for mye fra hva folk ser i andre land. Mange avgifter kalles \"dustete\", fordi de er konkurransevridende og har uforståelige avgrensninger». Vi får håpe NBL er enig i at grunnavgiften kommer i denne lite flatterende kategori. Vi tror regjeringen vil stå svakt ved en eventuell rettssak i Efta-domstolen om denne spesielle avgift. Avgifter av denne type vanskeliggjør en fornuftig prinsipiell vurdering av særavgiftene. Regjeringen har for noen dager siden oversendt et 225 siders langt forsvarsskrift til Efta-domstolen for å vinne frem i sitt ønske om å kunne etablere et norsk statlig spilleautomatmonopol. Da var det litt uheldig at det forleden kom frem i media at kulturminister Trond Giske (Ap) stikk i strid med råd fra Lotteritilsynet sørget for fortsatt drift av bingoautomater som gir Oslo Arbeiderparti millioninntekter. Det er ikke alltid lett å være prinsipiell. Mer kaffe! Giske er også en ihuga forsvarer av grunnavgiften for drikkevareemballasje fordi den beskytter ølproduksjonen ved Ringnes' datterbryggeri i Trondheim.

Så fremkom over to sider i Aftenposten like før pinsen at forsøplingen i Oslo er i en klasse for seg - Roma, Torino, København, Hamburg, Berlin, Amsterdam, Paris, Hamburg, Valencia og Madrid er alle er renere byer enn Oslo. Det er billigere å ta med kaffen i engangsbeger, moms på 13 prosent, enn å drikke kaffen i krus inne på utestedet, moms på 25 prosent. Med denne type avgiftspolitikk bidrar myndighetene indirekte til å finansiere forsøpling. Næringslivet organiserer innsamling og gjenvinning av brukt emballasje med godt resultat. Men hva gjør myndighetene for å påvirke folks holdning og sørge for rengjøring av gatene?

Tid for enda en kopp?