Priskrise

Det var full krisestemning i Landbruks- og matdepartementet for en uke siden. Handelsbladet FKs oppslag om at matprisene øker med 15 prosent i løpet av et år fra og med 1. juli i år, fikk departementstoppene til å skjelve i buksene.

Rent PR-messig er det vanskelig å være både det departementet som har ansvaret for bøndenes inntekter og det departementet som har ansvaret for de matprisene forbrukeren møter. Skal departementet komme i et best mulig lys, bør bøndene tjene best mulig samtidig som forbrukeren betaler minst mulig for maten. Du trenger ikke å være landbruksøkonom for å skjønne at det er to hensyn som vanskelig lar seg forene.

Derfor trengs det krisehåndtering når matindustriens fremste talsmann, Orkla-direktør Håkon Mageli, står på FK-konferansen og presenterer såpass oppsiktsvekkende tall. At matprisene har steget også i Norge etter jordbruksoppgjøret, visste vi fra før. Hvor mye de har

MED MENING

steget og kommer til å stige, har overrasket mange. Så mange at Magelis tale på FK-konferansen ble toppsak i en rekke medier.

Etter at den store prisøkningen ble kjent, har skytset først og fremst vært rettet mot tallene. Her er det vanskelig å ta Mageli. Orkla har noen av landets fremste tallknusere innenfor matpriser, landbrukspolitikk, toll og avgifter.

Dermed munner forsøkene på å tilbakevise tallenet ut i en melding på departementets egen side og et heller halvhjertet oppslag i Nationen, der avdelingsdirektør Johannne Kjuus i Nilf peker på at Nilf-tallene opererer med et annet og bredere utvalg av matvarer enn det Orkla har gjort.

Hvor stor prisstigningen blir til slutt ute i butikk, er et resultat av forhandlingene mellom kjedene og industrien. Men uansett hvordan høstjakta ender, så kommer prisen på norske landbruksprodukter i butikken til å ha steget kraftig i løpet av det året vi er inne i. Det skjer etter et jordbruksoppgjør som (stadig ifølge Orklas statistikker) ga bøndene mer enn tre ganger så mye som rekordoppgjøret fra i fjor.

Den som arbeider i butikk, må være forberedt på at kundene reagerer, spør om hvorfor og klager på at alt er blitt dyrere.

Når noen konfronteres med en nyhet som kan virke negativt, finnes det to måter å reagere på. Amatøren skyter på budbringeren. Den profesjonelle aksepterer fakta og prøver å snu det hele til sin fordel. Tenk om Landbruks- og matdepartementet hadde brukt like mye ressurser på å forklare forbrukerne hvorfor maten er dyrere, som på å prøve å vri seg unna de faktiske tallene. Da kunne bransjen konsentrert seg om å selge forbrukerne gode produkter til en fornuftig pris, i stedet for å ende opp i en talldiskusjon som de færreste klarer å henge med på.

,,!Wj!qsftjtfsfs!bu!ubcfmmfo!pwfs!qsjtstigning i Handelsbladet FK for en uke siden, viste endringen i målprisene, og omfattet både økningen 1. juli i år og økningen 1. januar 2009.