Nyheter

Prislappen som budsjettsalderi

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 08.01.2006 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Matmomsen er endret nok en gang, og dagsavisene har hatt sine obligatoriske reportasjer om små prisendringer og butikkansatte som har brukt tid på å prise om. - Jobben er nesten større enn varetellingen, sier butikksjef Thomas Karlsen ved Coop Mega Vågsbygd til Fædrelandsvennen.

Egentlig burde Stortinget sørget for at handelen fikk dekket de ekstra lønnsutgiftene som det fører til å prise om varene gang på gang bare fordi det vedtas en bitteliten momsendring. Her er det nemlig snakk om endringer som knapt nok merkes på prisene, men som samtidig betyr store summer for statskassen.

Det viktigste må likevel være at handelen gis noenlunde forutsigbare rammevilkår. Det er forståelig at et politisk flertall ønsker å gjøre tydelige endringer som går i en bestemt retning, slik som da matmomsen i sin tid gikk ned fra 24 til 12 prosent. Endringene senere - fra 12 til 11 og fra 11 til 13 -har derimot ingen reell virkning på hverken forbrukerne eller handelen (bortsett fra altså at det koster tid og penger for butikkene å prise om). Det er henholdvis snakk om spill for galleriet (en nedgang som bare har symbolverdi uten å merkes) og ren budsjettsaldering (av typen «hva kan vi finne på å gjøre for å få inn noen ekstra kroner for å få budsjettet til å gå opp?»). For industri, handel og forbrukere ville det vært bedre om Stortinget gjorde enten ingen endringer eller endringer som monner. På den måten kunne forbrukerne, i rollen som velgere, lettere gjort seg opp en mening om spørsmålet og bestemt seg for om det skulle få noe å si for stemmegivningen deres. Samtidig burde Norges fremste tillitsvalgte vært profesjonelle nok til at de klarer å være en smule konsekvente når de har bestemt seg for et avgiftsnivå. Trengs det valgløfter, må Stortinget kunne gi en nedsettelse som monner. Og er det budsjettet som sprekker, bør det løses på andre måter enn å flikke med matmomsen.

Det er kanskje flisespikkeri å la seg irritere av noen dagers ekstraarbeid rundt nyttår. Men det er unektelig litt merkelig at de samme regjeringene som med jevne mellomrom lover å forenkle skjemaveldet og gjøre livet litt enklere for de næringsdrivende, gir tusenvis av butikkansatte unødvendig helge-, kvelds- og nattarbeid gang etter gang.

nyheter