Nyheter

Rik på påstander

EU åpner for mer bruk av påstander om mat. Regelverket er ment å forenkle og utvide forbrukerens valg, samtidig som det legger til rette for mer innovasjon og konkurranse i verdikjeden. EU-parlamentet får større muligheter for intervensjon i forhold til endringer i vedlegg. Dette får konsekvenser for forvaltningen av forordningene.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 25.02.2007 - 23:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

EU har brukt lang tid på å bli enig om nytt regelverk for bruk av helseog ernæringspåstander til bruk på matvarer og kosttilskudd. 650 forslagendringer til teksten i regelverket viser interesse og engasjement kombinert med betydelig politisk prestisje knyttet til denne saken. Sjelden har så mange landposisjoner kommet frem i en regelverksprosess. Det har selvsagt sammenheng med at regelverket berører ulike matkulturer og tradisjoner over hele EU.

Påstandsforordningen, slik den nå foreligger, er et overordnet regelverk hvor en rekke detaljer må komme på plass etter hvert. Det viktigste her er å bestemme hvilke påstander som kan godkjennes. I regelverket skiller man mellom såkalte ernæringspåstander og helsepåstander. Et vedlegg med tillatte ernæringspåstander er nå vedtatt. Listen over tillatte helsepåstander er under utvikling. I Finland har man hatt en god prosess på arbeidet med hvilke helsepåstander som man ønsker godkjent, og de

har fremmet en kravliste på 300 påstander. En rask prosess for implementering i Norge er viktig med tanke på å unngå en lang periode hvor regelverk mellom Norge og EU ikke er harmonisert. Så lenge forordningen ikke er implementert, er det uklart hvordan Norge skal komme med innspill om påstander. Fra norsk side ønsker vi at myndighetene arbeider hurtig med saken slik at norske interesser, for eksempel på fisk, blir ivaretatt. Dette gjelder både en utvidelse av vedlegget med ernæringspåstander og etablering av helsepåstander under artikkel 13 i forordningen.

Alle påstander må ha en vitenskapelig begrunnelse og må kunne bli forstått av den gjennomsnittlige forbruker, som det heter i teksten. Når det gjelder selve utformingen av påstanden mener vi dette må være opp til aktørene. Norske myndigheter må sikre rask harmonisering gjennom å implementere forordningen, som allerede er trådd i kraft i EU. Videre må norske myndigheter aktivt engasjere seg i forhold til bedriftenes ønsker om bruk av påstander. Bedriftene må på sin side aktivt undersøke hvordan dette regelverket vil påvirke mulighetene for innovasjon.

nyheter