«Rimifisert» journalistikk...?

Under overskriften «Rimifisert» forskning ? frodig virkelighet mener journalisten åpenbart å se et stort mangfold av matvaretilbud og butikkonsepter i norsk dagligvarehandel, der undertegnede er mer bekymret for 1) hvor like smalsortimentsbutikkene og brorparten av de såkalte fullsortimentsbutikkene i praksis er og derav, 2) hvor begrensede valgmuligheter forbrukerne stilles overfor med hensyn til produktvarianter, -kvaliteter og priser. Dette er et problem for forbrukerne, som mindre enn noen sinne er en ensartet gruppe og som i sine sammensatte liv har behov for variasjon og valgmuligheter tilpasset ulike smaker, ulike husholdsstørrelser og ulike sammenhenger, så vel hverdag, som helg og fest. Jeg pekte på at smalsortimentsbutikkene for lenge har fått stå som toneangivende modell for hvordan dagligvarehandel i Norge skal/bør organiseres og utformes, og at det ut fra et forbrukerperspektiv nå er behov for å få fram konsepter som ikke bare profilerer seg på pris, men også på produktbredde/dybde, produktkompetanse og kvalitet.

Som undertegnede og observante lesere av dette bladet har observert, kan mye tyde på at en slik utvikling er i gang, i hvert fall i de største byene. Den kommer sent, men forhåpentligvis godt. Mitt poeng i denne sammenheng er bare at det er svært lang vei fram før den norske dagligvarehandelen oppnår en profesjonalitet på høykvalitets-, «up-market»-området som tilsvarer den suksessen de fortjent har oppnådd under stikkord som varestyring, distribusjon, innkjøp og prisprofilering. Dessverre er det få «Gutta på Haugen»-butikker i Norge, butikken hvis bilde ledsager kommentarartikkelen.

På slutten av sin kommentar hevder journalisten at undertegnede «faller i fire-kjeder-grøfta når han drøfter mangfold eller enfold». «Bare drøye 80 prosent» selges gjennom de fire kjedegrupperingene, mens «nærmere 20 prosent selges fra spesialbutikker i mat, fra kiosker og bensinstasjoner, gardsbutikker og torg», står det å lese. I den grad undertegnede, som det hevdes i kommentaren, «mangler fantasi» må den til gjengjeld være rikelig tilstede hos journalisten, hvis han mener at kiosker og bensinstasjoner med sine 12 prosent av dagligvareomsetningen (F. Andhøy AS 1998/1999) og høyst begrensede matvareutvalg, representerer en kvalitetsmessig utvidelse og utdyping av mattilbudet til forbrukerne. De som kunne representert et slikt alternativ, spesialforretningene i mat og drikke, står for skarve 3 prosent av butikkomsetningen i kongeriket. De øvrige 85 prosentene står de nevnte fire store kjedegrupperingene for.

At fire grupperinger dominerer såpass sterkt er i seg selv et konkurransepolitisk problem, men ikke mitt tema hverken i foredraget eller her. Det jeg derimot har pekt på er mangelen på variasjon mellom og innenfor disse grupperingene med hensyn til ulike konsepter og tilbud til forbrukerne. Jeg mener handelen trenger en debatt om disse forholdene og vet ut fra mine egne samtaler med folk i bransjen at bevisstheten om disse spørsmålene er større enn det kommentaren i Ukeavisen Fk skulle tilsi.

Eivind Jacobsen (SIFO)