Automatiske melkesystemer (AMS) har endret arbeidsdagen til mange bønder. – Det har gitt en helt ny hverdag, sier gårbruker Kine Efteland Wølstad (28) i Gjesdal.

Nyheter

Robotrevolusjon på gårdene

Melkeroboter, står nå for hver tredje liter med melk som kommer fra gårdene i Norge. Norge er i verdenstoppen på å ta i bruk denne teknologien, forteller Tine.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 02.11.2015 - 10:37 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

I gjennomsnitt monteres det nå 4 melkeroboter i uka, og per dags dato er det nærmere 1400 melkeroboter i norske fjøs. Melkeautomatene har kapasitet til å melke 70 kyr i døgnet, og henter i snitt ut 10-15 prosent mer melk av hver ku enn andre systemer. Robotene koster omkring 1,5 millioner kroner per stykke, og representerer en betydelig investering for de bøndene som går til anskaffelse av denne teknologien, forteller Tine.

Ved siden av å håndtere både vask av spener og påsett av melkeorganet, er den store forskjellen mellom robotbruk og konvensjonelle metoder, at kua selv bestemmer når den vil gå til roboten og bli melket. Det er fôret kua tilbys som tiltrekker kua – ikke ønske om å tømme juret. Og roboten justerer tilgangen, slik at kua får anledning til å besøker roboten 2-4 ganger i døgnet

Overgangen til AMS er noe som krever at en del ting er på plass, understreker spesialrådgiver ved Tines Seksjon for melkekvalitet, helse og dyrevelferd, Anne Cathrine Whist.

– Det er viktig med en god plan for overflyttingen og flere observante personer som kan assistere og følge med kyrne en god stund etter innflytting. Det er svært viktig å sikre at alle kyrne finner mat og vann – og blir kjent med melkeroboten, sier Whist i en pressemelding.

nyheter