Nyheter
Særavgiftsutvalget og virkelig
HSH advarte i fjor mot å sette ned et såkalt ekspertutvalg for å se på særavgiftene. For det første mente vi at behovet for en gjennomgang av særavgiftene først og fremst var knyttet til nærings- og nytelsesmidler ut fra et konkurranseperspektiv, ikke alle mulige andre avgifter med ulike begrunnelser. For det andre var vi skeptiske til et ekspertutvalg som skulle se på avgiftene ut fra et skrivebordmodellperspektiv.
Dessverre var vi i fjor alene om denne skepsisen. Resultatet ble et skrivebordsprodukt som nesten var gitt på forhånd når vi fikk se utvalgets sammensetning og mandat. Heldigvis var det også næringsinteresser representert i utvalget, selv om vi var i mindretall. Forskjellen mellom de utvalgte teoriekspertene og næringsinteressene kom blant annet klart frem når det gjelder alkoholavgiftene.
Det er viktig å redusere skader alkohol påfører samfunnet. Det var hele særavgiftsutvalget enige om. Men flertallets forslag om å øke alkoholavgiftene med anslagsvis 10 prosent bygde på en forutsetning om at folk ikke grensehandler, taxfree-handler, smugler eller brenner hjemme dersom avgiftsforskjellene til våre naboland blir for store. Mindretallet, i denne sammenhengen HSH, NHO og LO, mente at ytterligere økning i avgiftsforskjellene vil gi incentiv til økt uregistrert forbruk av alkohol. Dermed begrenses effekten av prisvirkemiddelet. Denne effekten er for øvrig også påpekt av Sirus - som for øvrig også representerer ekspertisen, men som dessverre ikke fikk plass i utvalget.
Norge har allerede et høyt uregistrert forbruk av alkohol sammenlignet med andre land. For brennevin og vin anslo Sirus det til
henholdsvis 50 og 30 prosent av det totale forbruket i 1999. Når lavere salg i Norge erstattes med at mer av det som forbrukes kjøpes i utlandet eller brennes hjemme, vil helseeffekten av høye alkoholavgifter reduseres. Andre uheldige sider ved et høyt uregistrert forbruk er tap av skatteinntekter, svekkelse av Vinmonopolets legitimitet som et alkoholpolitisk virkemiddel og mindre aksept for den restriktive alkoholpolitikken Norge fører. Store avgiftsforskjeller fremprovoserer dessuten småsmugling, stimulerer til organisert kriminalitet og reduserer folks respekt for lover og regler (jf.Døving m.fl, Sifo (2006)). I tillegg kommer inntektstap for norsk handel - særlig i grensestrøkene, samt for norsk landbruk, næringsmiddelindustrien og reiselivsbransjen.
Til høsten faller dommen i saken EU anla i 1997 mot den svenske regjering. EU mener mange svenske ølprodusenter favoriseres på bekostning av utenlandske vinprodusenter, og vil ha avgiftene på vin like langt ned som øl. Det er lite gunstig å gå inn for økte alkoholavgifter i Norge når Sveriges avgiftsnivå er under press.
Regjeringen vil øke antallet Vinmonopol for å få en del av det registrerte forbruket over i registrerte former. En økning av alkoholavgiften vil bidra til å undergrave dette målet. Derfor skulle det forundre oss sterkt om særavgiftsutvalgets flertalls forslag om økte alkoholavgifter skulle bli en politisk realitet.
