Nyheter
Satser på kjente smaker
ENERHAUGEN I OSLO: Jordbær og sjokolade er de sikre vinnerne på smak. Sære varianter og sminkeyoghurt vil slite med å få innpass hos norske kunder.
Smakssatt melk er en av de tydeligste trendene innen meieriprodukter. Men kundene aksepterer ikke hva som helst. Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for meieriprodukter tror likevel mange nye varianter vil dukke opp på markedet snart.
Sukkerinnhold redusert
I 1996 lanserte Tine Ox, en smaksatt melk spesielt utviklet for ungdom. Produktet solgte ikke og ble trukket tilbake, og evalueringen i ettertid viste at ungdom ikke vil ha for mye livsstilsinnpakning og mystisk kommunikasjon rundt melkedrikker. Fokuset på image og kartong-design gikk ikke hjem hos målgruppen: Tenåringer. Da Tine i februar lanserte 24, ble erfaringen fra Ox-saken brukt i forberedelsene, og ærlig design og kjente smaker ble valgt, forteller marketingsjef Einar Tønnessen i Tine.
- Smakene i Ox-serien var litt for spesielle. Det har vist seg at jordbær og sjokolade er det folk liker. 70-80 prosent av kundene velger drikker med disse smakene, sier Hauge.
Melkemarkedet har lenge sunket eller stått stille, men i fjor økte det noe.
- For første gang på 20 år, sier Hauge. Æren for økningen får den smakssatte melken. Lanseringen av Tines nye serie TineMelk Smak, med variantene bringebær, kaffe og sjokolade, gjorde utslag. Og Q-meierienes varianter kom i tillegg. 1. mai lanserte Kavli smaksmelken i ny drakt, på flaske, noe som er mer trendy, ifølge Kari Mette Selle i Kavli. De er fremdeles i jordbærog sjokoladevariant, men resepten er forandret blant annet ved at sukkerinnholdet er redusert. Fokuset på sukker og helse er fremdeles sterkt, påpeker Selle.
Tilsatt sminke
19 millioner liter smakstilsatt melk ble solgt i 2004, en oppgang på tre millioner fra året før. Hver person drikker 103 liter melk i året, bare fire av dem er smakstilsatt, så det er ikke stort i forhold til det totale melkekonsumet.
- Men det blir jo noen millioner liter utav det, påpeker Hauge.
Internasjonalt er smakssatt melk en av de store trendene sammen med functional food, forteller Hauge. I mange tilfeller blir trendene blandet, slik som i norske Biola: bakterier som virker positivt på helsen og smakstilsetting.
Hauge mener oppmykingen av regelverket som et ledd i EU-tilpassing, vil gi mange nye produkter. Men det norske markedet er lite, og de mest spesielle variantene vil vi ikke se på en stund. I andre land fins for eksempel produkter som er tilsatt stoffer som skal virke positivt på utseendet - «Cosmeceuticals». Hauge viser frem et bilde av en yoghurt tilsatt aloë vera som et eksempel.
- Norske forbrukere er fremdeles skeptiske til tilsetninger i mat. Det vil nok ta lang tid før noe sånt kommer hit.
Smoothies
Smakstilsatt melk vil vokse, og det vil særlig komme mye ferdig-smoothies i nærmeste fremtid, spår hun.
- Smoothies er kjempestort i USA, Storbritannia og Australia nå, og har begynt å komme hit.
- Er butikkene forberedt på alle de nye variantene?
- En utfordring kan bli å få plass. Skapene er vel ikke større enn før, og vi har nå over 30 melkevarianter, mot fem-seks stykker for noen få år siden. En del av variantene er langtidsholdbare og trenger strengt tatt ikke stå i kjøleskap. Her har butikkene en utfordring, fastslår Hauge.