Nyheter
Servicehandelen i tidsklemme
På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.
Det er tøffe tider i servicehandelen. Fremtredende kjøpmenn hopper av, og det ser ut som det særlig er de døgnåpne som sliter med å tjene penger. Akkurat nå er det i Bergen det synes best, men dette er på ingen måte et lokalt fenomen som bare finnes akkurat der akkurat nå.
Vi kan ta 7-Eleven som eksempel. Ikke fordi det er verre der enn andre steder, men rett og slett fordi kjeden har vært i drift mye lenger enn Deli de Luca.
Hver tredje kjøpmann i 7-Eleven tjener nå mer enn en million kroner, forteller kjeden. Det høres ut som hyggelige tall, og kjeden fremhever da også at kjøpmennene skal tjene bedre enn tidligere. Men faktum er at selv etter inntektsløftet som Reitan Servicehandel arbeider for å få til nå, så tjener 7-Eleven-kjøpmennene dårligere enn for åtte-ti år siden.
Hver tredje kjøpmann over en million kroner, det er omtrent akkurat det samme som daværende 7-Eleven-sjef Adriano Capoferro sto frem i Handelsbladet FK og fortalte om i januar 2000. Inflasjonen siden den tid gjør at en million i 1999 er det samme som 1 160 000 kroner i 2007.
Neste år skal snittet i kjeden opp på 900 000. Det er flere titusener mindre enn i 1999. Den gangen lå gjennomsnittsinntekten på 780 000 kroner. Ifølge Statistisk sentralbyrå tilsvarer det 938 000 2008-kroner.
Det er slett ikke bare 7-Elevenkjøpmennene som har tøffe tider. Tidligere i år har Handelsbladet FK fortalt om de store konkurstallene i Shell og hvordan oljeselskapene kvitter seg med de selvstendige forhandlerne, og nå står også Deli de Luca frem som storforbruker av kjøpmenn i Bergen.
Deli de Luca-sjef .or Johansen kunne ønsket seg seks måneders prøvetid for nye kjøpmenn. Han setter fingeren på et interessant punkt: Det er nok en og annen som går inn som kjøpmann i servicehandelen med urealistiske forventninger. Selv om det er mulig å tjene gode penger, vet man ikke hvor mye det krever før man faktisk står der bak disken eller på bakrommet og oppdager at fritiden er en saga blott. Men vi skal heller ikke overse det poenget som aviser over hele landet tar opp fra tid til annen: overetablering. Stadig vekk slår lokale og regionale aviser opp at akkurat i «byen vår» eller «regionen vår» er det butikker nok til å fø tre-fire ganger så mange som det faktisk bor der. Kjøpmenn du snakker med, forteller den samme historien. Selv om den som står midt oppi det, opplever akkurat sin konkurransesituasjon som ekstremt tøff, så er det faktisk slik de fleste steder. Etableringstakten, ikke minst i servicehandelen, har vært høy. Spesielt i de største byene har kampen om gatehjørnene vært hard.
Nå er vi kommet til det punktet at det ikke er antallet gatehjørner som er knapphetsfaktoren lenger. Nå er det i ferd med å bli for få kunder til å fylle opp butikkene. Hvis ikke kjedene finner nye måter å redusere utgiftene eller øke salget på, så må vi regne med en viss avskalling i servicehandelen i de største byene fremover