Skaper verdier av søppel-mat

Hvert år kaster matindustrien i Norge 60 000 tonn mat. I tillegg finnes det store mengder avskjær og biprodukter som kan utnyttes bedre enn i dag. Forskere og industriaktører i matvarebransjene for fisk, kylling og grønnsaker har gått sammen i prosjektet CYCLE. Målet er å utnytte ressurser som ellers ville gått tapt.

Marit Aursand i Sintef fiskeri og havbruk mener at de høye avfallstallene understreker hvor viktig det er å gjøre noe, både av hensyn til økonomi, miljø og samfunn. Matavfall og reduksjonen av det er derfor et av de høyest prioriterte miljøområdene både i Norge og internasjonalt.

I prosjektet undersøker forskerne hvordan restråstoff kan sorteres og bearbeides på nye måter, slik at det kan bli økt verdiskapning i form av nye mat- og fôrvarer, og redusert svinn i verdikjedene. Hvordan kan vi for eksempel utnytte grønnsakene som ikke har formen som passer i butikken? Forskere utvikler nå drikkeklare grønnsaksblandinger som skal syrnes med helsefremmende bakterier. Ambisjonen er å lage en Biola for melkeallergikere, og bidra til å øke grønnsakinntaket vårt.

- Grønnsakene syrenes ved å tilsette melkesyrebakterier. På denne måten vil drikken kunne ha lang holdbarhet, sier Randi Seljåsen ved Bioforsk til forskning.no. Hun tror at den norske forbrukeren er moden for grønnsakssmoothie bare smaken er god. Det er også aktuelt med tilsetning av frukt og bær i grønnsakssmoothies. Neste skritt er nå å undersøke hvilke bakterier som egner seg best, og hvordan gjæringen vil påvirke smak, konsistens og holdbarhet. Potetskall er også en ressurs som forskere i prosjektet undersøker. Fra vokslaget i potetskall er det utviklet en biofilm som ikke slipper gjennom fett eller oksygen. Kanskje kan dette være et godt materiale til innpakning av porsjoner med medisiner, eller oljebaserte kosttilskudd.

- Det er et problem for industrien at forbrukerne bare vil ha kyllingfilet. Da er det mye som blir til overs. Skinn, bein og andre rester av kyllingen inneholder mye næring.

- Vi ser på hva det kjemiske innholdet er, og hvordan vi kan bruke restene fra fileteringen, sier Ana Karina Carvajal. Hun er nettopp ferdig med sin doktorgrad ved Sintef. Rester av kjøtt og bein kan kvernes opp og varmebehandles med tilsetning av syrer eller lut slik at fett, proteiner og mineraler skilles i ulike fraksjoner gjennom hydrolyse. Kyllingolje har en klar, pen gulfarge, og proteinene kan tørkes til fine, hvite flak og tilsettes i produkter som supper og ferdigmat. Dessuten inneholder skinnet collagen, som er en viktig ingrediens i hudkrem. Det betyr at vi kanskje kan smøre oss med norsk kylling framover.