Skattelettelser, men fortsatt

Dette er andre gang avviklingen av investeringsavgiften utsettes. Etter først å ha vedtatt at avgiften skulle fjernes 1.1.2002, reforhandlet regjeringen og KrF/Sp/V ved årsskiftet seg frem til at avviklingen skulle utsettes til 1.4.2002. De som har ventet med investeringer i trucker osv til 1. april neste år, må nå vente enda seks måneder. Avgiften har liten realøkonomisk betydning, men er viktig for handels- og servicebedrifter. Det er stort sett bare de som betaler investeringsavgift. Landbruk og industri har unntak. Krumspringene med investeringsavgiften vitner om manglende forståelse hos regjeringen for næringslivets behov for forutsigbarhet. Bedriftene må kunne planlegge investeringer og viktige beslutninger for en lengre tidshorisont enn den politiske som nå synes å være snevret inn til 6 måneder.

Manglende forutsigbarhet gjelder også utbytteskatten på 11 pst, som regjeringen forlenger til minst 1.1.2003, og avskrivningsreglene. Etter å ha øket skatten i fjor med rundt 2,6 milliarder kroner gjennom å sette ned avskrivningssatsene på driftsmidler med 5-10 pst, økes satsene igjen for enkelte driftsmidler. Økningen tilsvarer imidlertid på langt nær skatteskjerpelsen fra i fjor.Stadige endringer i skatte- og avgiftsreglene og -satsene og utsettelser av vedtatte skattelettelser gjør at forutsigbarheten for bedriftene er på et lavmål.

Det mest positive med regjeringens statsbudsjett er forslagene om å øke innslagspunktet for toppskatt til 320 000 kroner og økningen i bunnfradraget. Disse forslagene innebærer at marginalskatten reduseres for om lag 200 000 arbeidstakere. Disse skattelettelsene vil gjøre det mer attraktivt å jobbe. Eksempelvis kan det føre til at flere deltidsarbeidende vil jobbe mer.Økningen av innslagspunktet i toppskatten og økningen av bunnfradraget kan også lette presset på lønnstillegg i neste års tariffoppgjør.

Regjeringen foreslår ingen endring i alkoholavgiftene annet enn små prisjusteringer. For handelen er dette dårlige nyheter. Mange hadde ventet seg en liten reduksjon i alkoholavgiftene på bakgrunn av de økende prisforskjellene mellom Norge og Sverige.Grensehandelen i Sverige har fortsatt å øke etter at matmomsen ble halvert 1. juli. Siden 1. juli har den økt med om lag 10 pst sammenlignet med samme periode i fjor. Nordmenns grensehandel med vin og brennevin på Systembolaget gikk opp med 125,6 pst i september, ifølge Vin- og brennevinsimportørenes forening (VBF).Den 1. desember reduserer Sverige avgiften på vin med 19 pst. Avgiftsreduksjonen innebærer at prisforskjellene mellom Norge og Sverige øker ytterligere. Systembolaget vil om to måneder selge vin til under 30 kroner.Alkoholvarer ? øl, vin og sprit ? synes å bli en stadig viktigere lokkevare, som får nordmenn til å dra på handletur til Sverige. Derfor er det spesielt viktig å gjøre noe med alkoholavgiftene nå. Det er ikke for sent å håpe på endringer neste år. En ny regjering vil kunne se på bl.a alkoholavgiftene på nytt. I regjeringserklæringen fra Samarbeidsregjeringen heter det at alkoholavgiftene bør reduseres for å redusere grensehandel og smugling. Hva som skjer med investeringsavgiften er usikkert.

Her er de viktigste forslagene til skatte- og avgiftsopplegg for 2002 fra regjeringen: * Heve innslagspunktet i toppskatten til 320 000 kroner * Heve øvre grense i minstefradraget til 43 000 kroner * Øke fradraget for fagforeningskontingent mv. og gaver til visse frivillige organisasjoner til 1 800 kroner * Stramme inn i firmabilbeskatningen og i reglene for kjøregodtgjørelse * Endre beskatningen av fast eiendom * Øke avskrivningssatsene for enkelte driftsmidler * Innføre ekstra skattefradrag for utgifter til forskning (FoU) i bedriftene * Avvikle investeringsavgiften fra 1. oktober 2002 * Holde el-avgiften nominelt uendret fra 1. januar 2002 og redusere avgiften ytterligere med 1 øre pr. kWh fra 1. juli 2002 * Fjerne industritollen for mange varegrupper * Holde avgiftene på alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer nominelt uendret