Skilsmisseoppgjøret: Norsk mil

Etter seks år i Coop Norden er makten flagget hjem. Men først skal Konkurransetilsynet og Finansdepartementet godkjenne transaksjonen og betingelsene. Det er en komplisert juridisk og skattemessig nøtt, og den endelige gevinsten er avhengig av utfallet. Men etter hva Handelsbladet FK erfarer, vil Coop NKL uansett sitte igjen med en gevinst på mellom 600 millioner og 1 milliard kroner etter det nordiske skilsmisseoppgjøret.

Da representantskapet i Coop NKL behandlet saken, var det bak stengte dører i Flagstadsalen på Thon Hotel Opera i Oslo.

- Jeg vil ikke si noe annet enn at vi er godt fornøyde, sier adm. direktør Nils A. Steigedal i Coop NKL til Handelsbladet FK.

TILBAKEKJØP

Avtalen innebærer at Coop Norge, som i dag er et datterselskap i Coop Norden, blir kjøpt tilbake og fortsetter som et datterselskap av Coop NKL. I selskapet ligger eierskapet til butikkjedene, distribusjonen og industrivirksomheten. Planen er at alt skal være gjennomført før nyttår. Det nye radarparet Coop NKL/Coop Norge blir en helnorsk maktallianse i dagligvarekampen.

- Det er 23 milliarder kroner i omsetning som vi henter tilbake til Norge, sier adm. direktør Svein Fanebust i Coop Norge til Handelsbladet FK. Han har også vært sentral i Coop Norden, sist som visekonsernsjef.

Coop NKL eier 20 prosent av aksjene i Coop Norden, og det betyr at de norske kooperatørene får ut 20 prosent av verdiene av virksomheten i Sverige og Danmark. Spesielt den danske virksomheten har en betydelig merverdi, ettersom den økonomiske situasjonen er snudd til vekst.

MULTIMILLIARD-INNKJØP

Samtidig blir Coop Trading etablert som et nytt, nordisk innkjøpsselskap. Det danskregisterte selskapet blir eid av norsk, svensk og dansk kooperasjon med like andeler. Blir finsk kooperasjon med i selskapet, får hver en eierandel på 25 prosent. Selskapet skal videreføre arbeidet med innkjøp, som var en av få ting som fungerte i Norden-samarbeidet.

- Coop Trading blir et selskap med betydelig innkjøpmakt. Vi starter med en innkjøpsliste på 24 milliarder kroner, i tillegg til de nasjonale innkjøpene. Satsingen på egne merkevarer blir også lagt til selskapet. Det er et område der vi ser for oss betydelig vekst, sier Svein Fanebust.

Det betyr tøffere tider for nordiske leverandører, men samtidig nye muligheter for hylleplass.

I tillegg vil Intercoop og et nytt norsk/svensk selskap for innkjøp av byggevarer bli satt inn i jakten på bedre innkjøpsbetingelser.

NYE BUTIKKER

Gevinsten, makten og friheten skal brukes i jakten på vekst, etableringer og økt lønnsomhet. Som Handelsbladet FK fortalte sist uke, har kooperasjonen tilbakegang i 13 fylker og sliter med å komme i posisjon for nyetableringer. Det har Coop-ledelsen tenkt å gjøre noe med. Under representantskapets møte ble den nye strategien for Coop Eiendom presentert. Den legger opp til en satsing i milliardklassen på nye butikker de neste årene.

- Vi kommer til å satse tungt med nye etableringer fremover, sier Nils A. Steigedal.

- Så langt vi har oversikt planlegges det etablering av 110 nye butikker i det norske dagligvaremarkedet. Coop har 14 av disse. Det er en andel som skal opp, sier Svein Fanebust.