Nyheter
Skuffet over E. coli-utvalg
HELL: Trygg mat-sjef Knut Framstad i Nortura er skuffet over at E.coliutvalget ga myndighetene rett i å gå ut så tidlig med kjøttdeig som mistenkt smittekilde. Nå krever han en gjennomgang av samfunnets ansvar for å kompensere bedriftenes tap.
- En bedrift må ikke kunne felles fordi tilsynet er bekymret og går for tidlig ut med mistanke om matsmitte, mener Knut Framstad, trygg mat-sjef i Nortura.
Under Næringsmiddeldagene tok han til orde for å starte en diskusjon og få en gjennomgang av hvilket ansvar samfunnet har i forhold til å kompensere tap som bedrifter blir påført gjennom unødig tidlig mistanke. - Det må komme på plass en bedre faglig kvalitetssikring av dokumentasjonen før mistanke mot en bedrift eller et produkt offentliggjøres. I verste fall kan det bety konkurs for et selskap, sier Framstad.
Selv måtte Gilde kassere 150 tonn storfekjøtt, men Framstad presiserer at det for deres del ikke er aktuelt å be om noen kompensasjon. - Men dette er noe det må ses på for fremtiden, tilføyer han.
FLERE ØVELSER
I etterkant av E. coli-saken mener markeds- og kommunikasjonssjef Anne Mette Sibeko Johnsen i Animalia, fagsenteret for kjøtt, at matbransjen selv må ta initiativ til flere beredskapsøvelser, både med og uten myndighetene. Dette for å unngå situasjoner som partene i E. coli-saken havnet i. - Og det holder ikke å øve bare en gang annethvert år. Det må skje oftere. I tillegg må matbransjen bli enda bedre på risikokommunikasjon, sier Sibeko Johnsen.
Hun får full støtte fra Claus Sonberg i Burson-Marsteller, som er overbevist om at næringsmiddelindustrien fremdeles er altfor dårlig rustet skulle det oppstå en ny matvarekrise i morgen. - Jeg tror ikke det er blitt så mye bedre, for å være ærlig. Planene er ikke på plass, og viktigere, man har ikke øvd, sier Sonberg, som heller ser at bransjen i fellesskap bruker tid på øvelser fremfor beredskapsplaner.
- Andre næringer håndterer kriser mye bedre enn næringsmiddelindustrien. Kanskje konsesjonsbelegging er veien å gå også for denne bransjen. Det koster i hvertfall lite å kjøre store øvelser i forhold til å ha en krise der samhandlingen ikke fungerer, sier Sonberg.
STØRRE MEDIETRYKK
Anne Mette Sibeko Johnsen i Animalia spår for øvrig at ved neste matkrise, så kommer medietrykket til å være enda større. - Det kommer til å bli satt fokus på hva som gikk galt sist og hva som er gjort i etterkant. Bransjen bør derfor også følge med på myndighetene, slik at de gjør det de skal gjøre, påpeker Sibeko Johnsen.
Nettopp derfor mener Claus Sonberg i Burson-Marsteller at bedrifter må bli mye flinkere til å håndtere pressen. - Vær raskt ute med info. Bruk hjemmesiden deres. Det sier noe om bedriften er lukket eller åpen. Og bruk bilder, de sier mer enn pressemeldinger, er noen av rådene Sonberg gir.
Og som Sibeko Johnsen sier: - Sørg for at noen alltid er tilgjengelig for media, og la fagfolk svare på fag.
