Slutt på butikkdøden

Dagligvarehandelen har utvidet åpningstidene, økt sortimentet og skapt 16 000 nye arbeidsplasser på ti år. En ny rapport fra Nilf, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser hvor viktig dagligvarehandelen er for det norske samfunnet. Dette var første gangen handelen gikk sammen om en utredning i Nilf-regi. Direktør Ivar Pettersen kjenner likevel bransjen godt. Men på ett område ble han overrasket over rapporten «Dagligvarehandel og mat»:

TJENESTE-ØKNING

- Det som slår meg, er økningen i tjenestetilbudet. At dagligvarehandelen står for langt mer omfattende tjenestetilbud og derfor også verdiskaping i ordets rette forstand, enn den har gjort tidligere. Tilbud som post, bank og legemiddelsalg kombinert med stadig økning i det vanlige dagligvaresortimentet, gjør at forbrukerne har større valgmuligheter enn tidligere. Kombinert med økte åpningstider gjør det også tilbudene mer tilgjengelige. - Som konsument er det grunn til å være imponert over dagligvarehandelens stilling, sier Pettersen.

Samtidig som tjenestetilbudet øker, øker også produktiviteten. Det skjer samtidig som flere og flere arbeider i handelen. 87 000 sysselsatte er i arbeid i dagligvarehandelen.

Dessuten er butikkdøden et tilbakelagt stadium. Fra 1993 til 2003 sank tallet på bedrifter i dagligvarehandelen med 13 prosent. Nå er butikktallet stabilisert og i enkelte kjeder økende.

Den store betydningen dagligvarehandelen har, blir ofte oversett. - Men handelen må tas på alvor, understreker Pettersen, som trekker frem mattrygghet, forsyningsberedskap, miljø, emballasje og retursystemer som eksempler på områder der bransjen bidrar med mye.

INTERNASJONAL FARE

Nilf-rapporten gir mange positive tall for dagligvarehandelen. Det viktigste faresignalet ser Ivar Pettersen når han ser lenger enn bare til Norge. Internasjonaliseringen har gått litt ubemerket hen i handelen:

- Hadde dette skjedd over noen år i industrien, ville det fått veldig mye oppmerksomhet. Nå er en viktig del av norsk dagligvarehandel internasjonal i hvert fall i forhold til innkjøpene, og deler av handelen er i stor grad styrt internasjonalt. Det er snakk om vesentlige endringer, sier han.

- Handelen er litt i støpeskjeen ennå. NorgesGruppen gjorde forsøk med Carrefour, men nå er det et åpent spørsmål hva som skjer med gruppen internasjonalt. Og Rema ligger der som en godbit som det ikke er vanskelig å tenke seg at har fine internasjonale beilere.

Pettersen er åpen for at internasjonalisering gir effektivisering og er positivt på endel områder. Men han er redd for konsekvensene hvis handelen åpner seg mot verden rundt samtidig som industrien og landbruket er avhengig av spesielle, norske rammebetingelser. Han vil ikke ha politiske tiltak mot internasjonalisering, men mener det er viktig at myndighetene følger med på det som skjer og forsker på konsekvensene.