Snart GMO-mat på norske fat?

Ved slik uenighet mellom medlemslandene kan EU-kommisjonen selv godkjenne denne maistype produsert av det store engelsk-sveitsiske firma Sygenta. EU-kommisjonær David Byrne, ansvarlig for forbrukerspørsmål, har sagt at kommisjonen høyst sannsynlig vil gjøre det.

Når EU etter hvert godkjenner GMOer med basis i systematisk merking, blir det nødvendig for norske myndigheter å harmonisere godkjennelses- og merkeregler med EU utfra EØS-avtalen. Ellers blir det store problemer for import til vareproduksjon og import for direkte salg til forbruker. Mattilsynet må proaktivt informere oss om utviklingen og konsekvensene i denne svært uoversiktige materie slik at unødvendig mediestorm unngås. Matdepartementene må ajourføre det norske regelverket snarest. De må sikre at også norske forbrukere kan velge hva de vil kjøpe.

Årsaken til denne nye situasjon er at 18. april trådte EUs nye regler for merking av matvarer og fôr produsert ved hjelp av genmodifiserte organismer (GMO) i kraft. I og med dette nye merkeregime, vil forbrukerne i EU få en reell valgmulighet mellom mat som er eller ikke er fremstilt ved hjelp av genmodifisering. Hele norsk dagligvarehandel gjennom Dagligvarehandelens Miljø- og emballasjeforum ønsket i 1997 gen-teknologi på mat velkommen, men krevde merking slik at forbrukerne kunne velge.Forutsetingen for disse nye merkereglene har vært at godkjenningsprosedyrene for å tillate GMO skulle gjenåpnes. Godkjenningsprosedyren har vært stanset i 6 år etter at 5 EU-land i 1998 nektet å delta. Som følge av dette, har EU siden 1998 opprettholdt et de facto forbud mot import av GM-mat. USA har innklaget nevnte moratorium for Verdens Handelsorganisasjon.

Den aktuelle Syngenta-mais er insekt- og plantevernmiddelresistent. Den er allerede tilgjengelig i USA som hermetisk mais eller pop-corn. Men europeiske miljøvern- og forbrukerorganisasjoner har ment at det ikke er forsket tilstrekkelig på helse- og miljøeffekter av genmodifisert mat. Langtidseffekten på den menneskelige organisme av planter hvis cellekjerner er forandret og virkningene på flora og fauna er ikke utforsket. Forbrukerundersøkelser viser stadig at europeere flest er solide motstandere av GM-produkter, eksempelvis 70% av tyskerne. Men EU-kommisjonen hevder sterkt at alt vitenskapelig materiale viser at GM-mat er like trygg som vanlig mat. Ingen av næringsmiddelprodusentene i Europa innrømmer at de i dag bruker genmodifiserte tilsetningsstoffer av mais eller soya, eksempelvis olje i margariner eller lecithin i sjokolade, kjeks og iskrem. Men de har heller ikke ville garantere at tilsetningsstoffer er GMO-frie utfra utilsiktet smitte. Alle store næringsmiddelprodusenter har skaffet seg betydelige forråd av genteknikkfrie rå- og tilsetningsstoffer. USAs myndigheter ser på den annen side ingen problemer hverken av helsemessig eller miljømessig art. Gårdbrukere i USA hvor 80% av soyaavlingene og mer enn 40% av maisen er genetisk modifisert, sier at den europeiske motstanden koster dem hundrevis av millioner dollar i tapt fortjeneste hvert år. 7 millioner bønder i 18 land, inkludert Brasil og Kina planter nå genmodifiserte såkorn. Soya inngår som en nøkkelingrediens i mesteparten av ferdigvarene og mer enn halvparten av verdens soya er i dag fra genmodifiserte planter.

EUs nye merkeregler innebærer at fra 18. april i år skal alle produkter, ingredienser og tilsetningsstoffer fremstilt fra en genmodifisert plante eller mikroorganisme merkes. Mens EUs regelverk tidligere krevde tilstedeværelse av GMOer eller GMO-avledede ingredienser i sluttproduktet, er det nye regimet basert på produksjonsmetode uansett om DNA eller protein fra GMO kan måles i produktet. Det skal fremgå av ingredienslisten eller på annen måte om en matvare eller ingrediens/tilsetningsstoff stammer fra en GMO. Det er ikke krav om merking hvis høyst 0,9 % av ingrediensen kommer fra en GMO og der dokumenteres at dette er utilsiktet/teknisk uunngåelig. Raffinerte oljer, godterier, tyggegummier, sjokoladeprodukter, øl og vin som inneholder glycosesirup produsert utfra genetisk modifisert mais ? alle skal merkes. Det blir imidlertid ingen slik merking på emballasjen til kjøtt, melk og egg fra dyr som er fôret opp på GMO. Miljøaktivister som Greenpeace beklager dette siste. Fôr fra GMO skal derimot merkes.Norge har merkeregler for GMO/GM-produkter som stiller krav etter produksjonsmetode, tilsvarende det EU nå har fått (norsk terskelverdi er høyere). Men Norge har i motsetning til EU fra 18. april ingen regler for merking av tilsetningsstoffer eller fôr til dyr. Ingen GMOer er godkjent i Norge.