Forbruket av soyamel til kraftfôr har hatt en synkende trend i flere år.

Nyheter

Soyamel til kraftfôr nær halvert siste ti år

Forbruket av soyamel til kraftfôr har hatt en synkende trend i flere år. I 2013 var forbruket på over 200.000 tonn, mens det i 2022 ble innrapportert et forbruk på 113.283 tonn.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

I samme periode har det vært en økning i forbruket av rapspellets, som er en alternativ proteinråvare. Raps er også en importvare som i hovedsak importeres fra Europa.

– Soyamel inneholder en høy andel protein og har egenskaper som gjør det godt egnet i norsk kraftfôr. Mesteparten av soyaen som benyttes i det norske kraftfôret har sin opprinnelse i Brasil og all soya som importeres til Norge er GMO-fri (ikke genmodifisert), skriver direktoratet videre.

Soyamel utgjorde i 2013 over 10 prosent av norsk kraftfôr, mens det i 2022 utgjorde under 6 prosent.

Import av soyaproteinkonsentrat til fiskefôr har vært mer varierende i denne perioden. Det er ikke et én til én forhold mellom import og forbruk, men importmengden gir en god indikasjon på forbruket.

– Den laveste importmengden de siste ti årene var i 2022, med 212783 tonn. Proteinråvarene i både kraftfôr og fiskefôr har en høy importandel. Det finnes foreløpig få norskproduserte alternativer til de importerte råvarene. Det pågår mye forskning for å finne nye proteinråvarer som kan produseres i Norge, men foreløpig er bruken av disse begrenset.

Powered by Labrador CMS