Sprek jubilant

Det norske kongehus symboliserte etter løsningen av unionskrisen med Sverige i 1905 at landet var samlet. Det ga en ny arbeidsdag for norsk næringsliv, og skapte sammen med bedrede konjunkturer et gunstig grunnlag for etablering av en landsomfattende forening for kolonialgrossister 23. mars 1908.

Etter 2. verdenskrig hadde NCF et godt navn hos norske myndigheter. De overlot til organisasjonen å fordele de knappe varer som kunne importeres via allierte krigsskip og spesielle lasteskip. I gjenoppbyggingsfasen med vare - og kapitalknapphet opererte NCF som storimportør for staten. I 1950 årene arbeidet NCF for fri import av alle kolonialvarer, virksom konkurranse, utvidet varesortiment, konsentrasjon av innkjøp og salg, begrensning av kredittgivningen og nødvendigheten av forskning og opplysning. Det gjaldt å organisere omsetningen av økende varekvanta rasjonelt slik at forbrukerne kunne få varene billigere.

På slutten av 50-tallet var det nok å ta fatt i for de private dagligvaregrossister. NCFs oppgave var å utføre stabsarbeidet, planlegge angrepet og utføre det. Ferdigpakking av dagligvarer hos industrien gikk hånd i hånd med at selvbetjeningsbutikker stormet frem. Lagrene ble rasjonalisert og bygget på ett plan, varehåndtering skjedde med gaffeltrucks. Rundt 1960 skyllet en bølge med frivillige grossistledete kjeder over landet. NCF hadde 160 medlemsbedrifter ved sitt 50- års jubileum, og dette sank til 41. Allerede i 1967 var dagligvarehandelen i Norge strukturert i fire grossistsammenslutninger. Datakommunikasjon spredte seg i bransjen som den tredje revolusjon etter selvbetjening/industripakking

I 1978 kom Stortingsmeldingen «Om dagligvarehandelen». NCF mobiliserte med hell kreftene for å sikre rammebetingelser som ga virksom konkurranse. Lenge etter krigen hadde det vært en periode med vareknappet der prisene og avansene ble fastsatt av myndighetene ut fra forhandlinger. Det utviklet seg en skjev prisstruktur der bøndene sikret seg de beste avansene. På begynnelsen av 80- årene sluttet regjeringen å bruke prisregulering for å hindre prisstigning.

Dagligvaregrossistenes andel av

industriens vareleveranser til dagligvarebutikker hadde i flere tiår frem til slutten av 80-årene stått stille på rundt 30 prosent. I dag, 20 år senere, ligger denne engrosandelen på over 70 prosent og er dermed mer enn fordoblet. Det har i mange år vært en av NCFs høyest prioriterte oppgaver å bidra til det. Denne f o r b e d r e d e samordningen a v d i s t r i b u - sjonen av over rundt 30 000 20 000 varelinjer til

salgspunkter over hele landet, har bidratt til en kraftig kostnadseffektivisering og store miljøgevinster ved redusert lastebiltransport. Potensialet for å øke andelen er fremdeles stort, særlig innenfor ferske landbruksvarer, brus og mineralvann, øl, vin og brennevin.

NCF har over årene hatt en sentral rolle i utviklingen av Dagligvarehandelens Miljøforum, Norsk Resirk og materialselskapene for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Dette har eksempelvis omfattet å hindre at det blir lagt offentlige miljøavgifter på emballasje i Norge. NCF bidro i en bred allianse til at den borgerlige samarbeidsregjering i 2005 foreslo å .erne grunnavgiften for engangsemballasje for drikkevarer med øl og brus, og til at ESA mener denne avgiften er i strid med EØS-avtalen.

NCF var på banen da dagligvarehandelen ble «frikjent» av Konkurransetilsynet fra beskyldninger om å ta ublu betaling for hylleplass, og har dokumentert i det offentlige rom at det er virksom konkurranse mellom grupperingene i dagligvarehandelen. Etter flere års NCF-påvirkning av politikere, Forbrukerrådet, Konkurransetilsynet, Legemiddelindustriforeningen, ble det gjennom forskrift åpnet for salg av reseptfrie legemidler utenom apotek i slutten av 2003.

I en annen allianse har NCF medvirket til at et titalls dagligvarebutikker solgte et femtitalls dagligvareprodukter fra fattige u-land. Det er over årene blitt arbeidet gjennom NCF for at det skal bli virksom konkurranse i landbruket også fra noe import av matvarer. Dette er aktualisert gjennom de pågående WTO-forhandlingene og forhandlingene mellom Norge og EU om utvidet handel med landbruksvarer. Som ett eksempel er i dag ca 10 prosent av osteforbruket i Norge dessertoster fra EU.

I årene fremover skal NCF arbeide for å styrke verdikjeden for dagligvarer, til fordel for forbrukerne basert på en sterk og sunn dagligvarehandel i virksom konkurranse. Dette omfatter nedtrapping av emballasjeavgifter og andre særavgifter til fordel for frivillige løsninger. NCF skal arbeide med forbedring og liberalisering av næringspolitisk lovgivning (les: matlovgivning, konkurranselovgivning, alkohol- og tobakkslovgivning, landbrukspolitikk/importreguleringer/EU/WTO/øket handel med u-landene og reseptfrie legemidler). Arbeidet omfatter også næringspolitiske sider av miljø, emballasjeoptimering, materialselskaper, logistikk og trygg mat.

Kombinasjonen av en rikholdig historie og et fremtidsrettet arbeidsprogram borger for en sprek jubilant med godt fotfeste i dagligvarebransjen. Med Ica Norge og Norgesgruppen som de største medlemmene, er nærmere 60 prosent av omsetningen i denne bransjegrenen representert i NCF.