Statliggjøring av næring

Betydelige ressurser om saken er lagt ned i utredninger over flere år for å oppnå en mer effektiv forvaltning av mat i Norge. Selv om vi her i landet har vært forskånet for de største matkrisene i Europa, har episodene aktualisert saken, også hos oss. Vi er mange, som har vært utålmodige på at noe snart måtte skje.

Nå har man bestemt at de kommunale næringsmiddeltilsynene skal statliggjøres under Statens næringsmiddeltilsyn (SNT). I tillegg skal man samordne flere tilsyn innen matområdet, det gjelder i tillegg til SNT, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn. Det innebærer en stor omstillingsprosess innen forvaltningen og den sittende regjering skal ha ros for å gå løs på denne oppgaven nå. Det er positivt.Et tankekors er det at man ikke har klart å få tilsynet for fisk under samme paraply. Dette gjelder riktignok bare de deler av fiskeproduksjon, som er rettet mot eksport. Det er allikevel synd at man ikke evner å gjennomføre reformen til å omfatte all mat. Fisk er også mat og en samordning ville Norge vært tjent med.

For handelen vil det forhåpentligvis få den praktiske konsekvens at tilsynet vil opptre mer enhetlig i vårt langstrakte land. Forskjeller i håndheving av vårt omfattende og kompliserte regelverk på mat er en viktig rammebetingelse for næringsaktørene. Når det samme regelverket blir praktisert forskjellig i de forskjellige deler av landet, vil dette innebære en konkurransevridning, som er uheldig. Slik mangel på harmonisert tilsyn er blitt synliggjort i langt sterkere grad ved etablering av dagligvarekjeder med virksomhet over hele landet. Det er å håpe at denne endringen vil medføre både en harmonisering og en effektivisering av tilsynet, som vil oppleves som positivt av handelen, som brukere av tilsynet. Det er også å håpe at det fremtidige tilsynet av mat evner å gjennomføre sin virksomhet etter prinsippet om et risikobasert tilsyn, slik man har ambisjoner om. Det betyr at man skal fokusere på det som faktisk er viktig for at maten skal være trygg å spise. Det er i alles interesse og må være hovedmålet i denne sammenheng.

På departementsnivå er ansvaret for mat i dag fordelt på tre forskjellige departementer, som er Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartementet. Foreløpig er det ikke annonsert større endringer i denne oppsplitting. En samling i ansvar for trygg mat i et departement, er tydeligvis en tyngre sak å få beslutning på. Alle anbefalinger går ut på at det er fornuftig. Det er nok av utfordringer på matområdet framover og en effektiv forvaltning er viktig for å møte disse. For en utålmodig sjel ville dette vært ønskelig med en gang. Men en utålmodig sjel må forsøke å nøye seg med det som nå iverksettes. Og en utålmodig sjel må håpe på at det blir en trinnvis pross mot et samlet matområde, også innen departementene. En utålmodig sjel må prøve det umulige i å se slike prosesser i evighetens perspektiv. Men ? det er vanskelig.