- Steng varme kjøledisker!

Seniorrådgiver Ola M. Magnussen ved Sintef Energiforskning synes det er utrolig at butikkene gang på gang kommer unna med «pen påtale og all verdens unnskyldninger» når de ikke overholder temperaturkravene.

Vil ha krav om dører

Ifølge forskeren finnes ingen enkle løsninger på dette problemet, men én ting er sikkert: - Det burde vært krav om dør på kjøle- og fryseinnredningene. Ellers er det nesten umulig å holde temperaturen på varene som ligger øverst nede. Det er som å ha hus uten tak, sier Magnussen.

Kjøleeksperten, som tidligere var professor i kuldeteknikk ved NTNU, har sett seg lei på varme kjøledisker og frysevarer fulle av rimfrost. Han står ofte og ser på butikkansatte som håndterer kjølt og frossen mat feil. Særlig reagerer han når fiskene fylles over lastemerket.

- Jeg har sluttet å si noe, jeg bare sukker. Og jeg tar aldri de varene som ligger øverst, innrømmer han.

Lite kunnskap

- Norske matprodusenter er rimelig gode på nedkjøling. Men når distribusjonskjeden starter, så starter også problemet, sier Magnussen, og forklarer det som de butikkansatte tydeligvis ikke vet noe om: varmestrømmen. Når et nedkjølt produkt utsettes for høyere temperaturer, stiger temperaturen i varen fort, fordi drivkraften i varmestrømmen nettopp er temperaturforskjeller.

- Temperaturen stiger mye raskere enn man skulle tro, fordi temperaturforskjellen er en så stor drivkraft. Kunnskap om behandling og håndtering av mat er ikke høy, og det er absolutt ingen som tenker på varmestrøm, sier seniorrådgiveren. Og når produktet skal kjøles ned igjen, skjer det motsatte: - Det er ikke bare å legge et produkt i et kaldt rom. Nedkjøling tar tid. Lufthastigheten i et kjølerom er også mindre, noe som gjør prosessen tregere, forklarer Ola M. Magnussen, som mener at all omlasting og håndtering av mat er en utfordring.

Gammelt utstyr best

Å skylde på dårlig råd og gammelt utstyr holder ikke. - Vi har gjort undersøkelser som viser at det gamle utstyret er bedre enn det nye, blant annet fordi det er mye dypere. Moderne kjøle- og fryseutstyr er jo laget for at varene skal eksponeres mest mulig. Slike brede disker med lite volum er mye verre. Jo større rom du har uten tak, jo dårligere blir det, det kan knapt holde temperaturen på en kald vinterdag.

Temperaturloggere lurer både forbrukerne og de ansatte.

- Hvor er de plassert? I en åpen disk kan selv frysevarer være varmere enn lufta rundt i de øverste lagene, sier Magnussen. For å se om kjølekjeden har vært brutt på frysevarer kan man åpne emballasjen og se om det ligger mye is oppi.

- Mye rim betyr at vann fordamper. Svingende temperaturer trekker vann ut av produktet, forklarer kjøleeksperten.

- Håpløst

År etter år forteller Mattilsynet om nedslående målinger i butikkenes kjøledisker.

- Hvorfor blir det aldri bedre?

- Å holde temperaturen nede er uhyre vanskelig å få til teknisk når du ikke er villig til å lukke døra og legge tak på! Det er rett og slett håpløst, hevder Magnussen. Forsøk han har gjort på melkegondoler (stående disker med dører/lokk] viser imidlertid utrolig stabile temperaturer. - Forsøk viser at det forsvinner svært lite varme selv om dørene stadig åpnes av kundene, understreker han.

Magnussen er også opptatt av energieffektiviteten til kjøle- og fryseinnretningene.

- Det er lite energieffektivt å bruke kjøleskap og fryseskap til å kjøle butikken, noe som i praksis skjer med åpne løsninger. I dagens butikker er det så mange lyskilder at det i grunnen er større kjølebehov enn varmebehov. Butikksjefene må også tenke på at det ikke bare er varme som lekker inn i de åpne løsningene, det er også varmestråling fra lamper og lys i butikken. Forhåpentligvis slipper de ikke inn sola, også.