Større mangfold av mat

Norge produserer ikke bare verdens beste jordbær og moreller, men har også en dokumentert dyrehelse og produksjonsforhold som danner grunnlag for helt særegne mattradisjoner som for eksempel rakefisk, gammelost, pultost og reinsdyrkjøtt. Et av mine mål for landbrukspolitikken er derfor å legge til rette for de som ønsker å videreutvikle norsk kvalitetsmat.

I priskonkurranse med importerte matvarer er det få norske produkter som kan hevde seg. Imidlertid, de spesielle norske forholdene som driver kostnadene opp i matvareproduksjonen, danner også grunnlaget for og gir helt unike muligheter til å satse på matkvalitet, mangfold og særpreg. De klimatiske og geografiske forholdene gir oss sammen med det norske bosettingsmønsteret, konkurransefortrinn når det gjelder produksjon av landbruksprodukter med spesielle egenskaper. En målrettet satsing på nisjeprodukter er viktig for framtidens norske landbruk. En ny merkeordning som beskytter landbruksprodukter med spesiell opprinnelse, tradisjon og egenart, er et ledd i dette arbeidet.

Undersøkelser viser at mange norske forbrukere ønsker å kunne velge blant et større mangfold av spesielle kvalitetsprodukter av variert karakter. Også interessen blant forbrukerne for å få mer informasjon om produktene og produksjonsmåte er økende. Alle disse hensynene er lagt til grunn når regjeringen nå har innført en norsk merkeordning, etter mønster fra EU, som beskytter betegnelser på landbruksprodukter med spesiell opprinnelse, tradisjon eller egenart.

Landbruksdepartementet har valgt å legge ordningen tett opp til tilsvarende ordninger i EU. Der viser utviklingen at forbrukerne i stor grad etterspør varer med en dokumentert geografisk eller tradisjonell karakter. Kjente produkter som Parmesanost, Parmaskinke, Danablue, Mozarella, Balsamicoeddik og Falukorv har alle beskyttet betegnelse etter EUs system. Etterspørselen etter produktene har økt gjennom høye krav til produktkvalitet og redelighet. Samtidig har ordningene virket slik at de har utnyttet markedsmulighetene for landbruket i økende grad og dermed også styrket verdiskapingen innen landbrukssektoren. Ikke minst har det kommet primærprodusentene til gode. Det må også vi i Norge få til.

Den nye merkeordningen for landbruksprodukter gir mulighet for tre ulike typer beskyttede betegnelser: Beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse og beskyttet betegnelse for tradisjonelt særpreg. For å oppnå beskyttelse, må produktet ha opprinnelse i og tilknytning til et geografisk område, eller ha spesielle og tradisjonelle egenskaper som skiller det fra lignende produkter. Beskyttelsen som oppnås, omfatter enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av en beskyttet betegnelse. Dette gjelder for eksempel etterligning av produktet eller annen falsk eller villedende angivelse av produktets opphav, opprinnelse eller art.

Merkeordningen for landbruksprodukter beskytter betegnelsen på produktet, samtidig gir merkeordningen produsentene en god beskyttelse mot produktetterligninger. Hvert produkt som har en beskyttet betegnelse etter den norske merkeordningen, vil få fastsatt en egen produktspesifikasjon slik at forbrukerne har mulighet til å få informasjon om produksjonsmåte og særpreget ved produktene. Eksempler på slik informasjon er produksjonsområde, dyrerase, bearbeidingsmetode, størrelsen på produksjonen m.v.

For det norske landbruket og matvarekjedene blir hovedoppgaven framover å imøtekomme behovene til fremtidens forbrukere, slik at de får tilfredstilt sine preferanser i norske matbutikker og restauranter. Regjeringens satsing skal medføre at det norske jordbruket kan tilby og tilfredsstille den voksende, moderne forbrukers etterspørsel om 7- 8 år. Den nye merkeordningen danner sammen med verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, de første skritt i denne retning.