Nyheter
Største ønske: årets kjøpmann!
Asim Khawaya forteller over to sider i A-Magasinet/Aftenposten om sitt liv som kjøpmann i Bunnpris Tøyen. Hans største ønske er å bli årets kjøpmann.
Asims historie er en historie om hardt arbeid, kundetekke og hverdagslivet i et hektisk miljø. – Mitt største ønske er å bli årets kjøpmann, men da må jeg jobbe skikkelig hardt, sier kjøpmannen.
Bunnpris-kjøpmannen forteller om priskrigene med naboene på Tøyen, og om hvordan han tar vare på kundene. Det er kundetekke på høyt nivå. Her en smakebit fra den pakistanskfødte kjøpmannens hverdag på Tøyen:
– Vi må alltid yte vårt beste. Jeg spør alltid kundene om de har hatt en fin dag. Mange blir litt forskrekket. Hva sa du?, sier de og snur seg. I mange butikker tar de seg ikke tid til kundene, de bare sier, skal du ha en pose? Jeg kaller det lekser, det handler om å huske ansikter. Når noen får en baby er jeg raskt fremme med blomster. Da blir de helt satt ut. Men det koster jo så lite. En enkel måte å få ryktene til å gå på.
– Selv om jeg har en dårlig dag, må jeg ikke glemme meg. Jeg må smile, være våken hele tiden. Kundene er som motoren i en bil. Ja, det er de. Oljen ligger og flyter når de er her inne, kan du si.
– En gammel dame som bor tvers over gaten, kommer ofte innom med vafler til oss. Nystekte vafler. Vi yter vårt beste når det gjelder henne. Bærer alltid varene hjem.
– Et ungt par som bor like i nærheten, var innom en dag for å kjøpe blomster. De var på vei til sykehuset, søsteren hadde nettopp fått en baby. Plutselig oppdaget da at de hadde mistet bilnøklene. Her, lån bilen min, sa jeg. Det var som et sjokk for dem. Men de var jo i nøden. Det handler om å gi tillit for å få tillit.
– Det farligste og det aller, aller verste er å være utsolgt for en vare. Det er mye verre enn utgått dato. Når vi har gått tom for varer sier kundene dumme ting som ikke stemmer. Dere må lære dere å drive butikk, for eksempel. Det er tøffe ord.
Den lange hverdagen på Tøyen er også tøffe tak for familielivet til fire barns faren. Familien bor på Ås. – Kona mi er ganske sint på meg, senest i dag. I natt kom jeg hjem klokken 01.00. Da jeg sto opp, sa hun. «Skal du dra tidlig nå igjen?»
– Jeg har ikke hatt ferie på to år. Jeg er nok litt redd for at det skal gå på dunken. Pappapermisjon hadde vært kult, men jeg har aldri brukt den. Jeg vet knapt hva det går ut på, annet enn at du har fått barn og skal ha fri.
