Nyheter
Stortingsvalget: Forsiktige da
Topplederne i den norske dagligvarebransjen er et forsiktig folkeferd. I anledning stortingsvalget sendte Ukeavisen FK i slutten av juli et brev med seks spørsmål (se ramme) til de fire handelsgrupperingene i bransjen og til fem av de mest sentrale aktørene på leverandørsiden. Vi fikk mer og mindre utfyllende fra NorgesGruppen, Coop Norge, Kraft Foods Norge og Tine Norske Meierier. Stein Erik Hagen i Hakon Gruppen meldte at han dessverre ikke hadde tid til å besvare spørsmålene, Håkon Chr. Andersen i Orkla Foods og Axel Krogvig i Norsk Kjøtt Gilde ga beskjed om at de ikke ønsket å delta i enqueten. Fra Reitan Narvesen og Rieber & Søn fikk vi ingen tilbakemelding.
Gjennomgående er svarene forsiktige og lite konkrete kanskje med et unntak for avgiftspolitikken som får spesielt hard medfart av Svein E. Skorstad, Coop Norge, og Michael Aru, Kraft Foods Norge.
Håpløs kampFørstnevnte hevder at avgiftspolitikken skaper en situasjon som på mange måter gjør det håpløst å kjempe mot grensehandelen, men han tror det nå begynner å gå inn hos politikerne at alle produktavgiftene ikke gir økonomisk bæreevne. Når avgiftene ligger over det de gjør i nabolandene vil de som har mulighet, handle der. ? Dette er for tiden dagligvarehandelens største problem og et problem som politikerne må ta stilling til, sier Skorstad. Michael Aru fremholder at senkingen av momsen var et viktig, men ikke tilstrekkelig virkemiddel for å stoppe handelslekkasjen til Sverige. Myndighetene må også senke avgiftene på «lokkemidlene» sjokolade, øl, vin og brennevin. I tillegg peker Kraft-sjefen på konkurransehemmende importavgifter innen flere matvarekategorier.? Reduksjon av særavgiftene vil umiddelbart redusere handelslekkasjen som i dag utgjør nesten 10 prosent av nordmenns dagligvareinnkjøp, fastslår Aru.
Uheldige konkurransebegrensninger Sverre Leiro svarer noe mer generelt når det gjelder saker det er av størst betydning for bransjen å få på den politiske dagsorden: ? Innen tema skatt- og avgiftspolitikk er det flere saker som er modne for reformer, blant annet for styrke lønnsomheten generelt i hele matbransjen. Når det gjelder spørsmålet om det betydeligste politiske hinder for ytterligere effektivisering av norsk dagligvarehandel svarer Leiro primært importvernet og sekundært nasjonale konkurransebegrensninger som ikke tar hensyn til manglende kritisk masse i Norge sett fra et politisk ståsted.
Ingen politiske hindereJan Ove Holmen, Tine Norske Meierier, på sin side har vanskelig for å se noen spesielle politiske hindere som ikke gjør det mulig å effektivisere dagligvarebransjen. ? Topografi og befolkningstetthet kan neppe beskrives som politiske hinder, sier han.Holmen får langt på vei følge av Michael Aru. Han fremholder at man kanskje kan si at om Norge var medlem av EU ville enkelte av våre dagligvarer bli billigere, men at dette i så fall ikke ville være dagligvarehandelens «fortjeneste». Han peker imidlertid på at det vil være en fordel for dagligvarebransjen om markedsføringslovgivningen harmoniseres med omverdenen.
Norsk mat må være dyrPå spørsmålet om egnede tiltak for å få ned matprisene i Norge på nivå med våre naboland har samtlige respondenter med unntakelse av Jan Ove Holmen i forbindelse med spørsmål 1 trukket frem særavgiftene. Tine-sjefen svarer bastant: «? Det bør være enkelt å forstå for alle som beveger seg i Norge at det ikke er mulig å få norskprodusert mat ned på samme prisnivå som det vi finner i f.eks. Sverige og Danmark. Fokuseringen på marginalene vedrørende matpriser tar bort verdien og betydningen av maten som ernæring og kulturbringer».Den største aktøren på handelssiden, NorgesGruppen, er av en annen oppfatning. Sverre Leiros svar er som følger: «? Et sett av små og store tiltak innen området norsk landbruk og diustriktspolitikk. Man snakker om sammensatte kompliserte tiltak som tilsammen vil ha store konsekvenser av etisk og kulturell art.» Enkelte vil imidlertid tolke den siste setningen dit at Leiro kanskje i bunn og grunn er enig med Holmen.
Mest negativ oppmerksomhetI spørsmålet som går på spørsmålet om politikerne viser dagligvarebransjen tilstrekkelig oppmerksomhet er respondentene i det store og hele enige. ? Bransjen får mer enn nok oppmerksomhet og en del av den kunne vi godt klart oss uten, svarer Sverre Leiro. Michael Aru mener at de folkevalgte generelt sett har en tendens til å være «populistisk» interessert i dagligvarebransjen, jfs prissammenligningene i løssalgsavisene. ? Når det gjelder de mer fundamentale forhold som avgiftspolitikk, åpningstider etc har det vært en større grad av treghet, fastslår Aru. Holmen peker også på at det er mye negativ fokusering og ser ikke bort fra at eierstruktur og maktkonsentrasjon i hele bransjen kan være en medvirkende årsak til dette.
FlertallsregjeringNår det gjelder hvilket regjeringsalternativ som foretrekkes svarer sistnevnte at han ikke kan se at de ulike regjeringsalternativene betyr noe vesentlig for bransjen. Michael Aru ønsker ikke å besvare spørsmålet, mens Skorstad og Leiro begrenser seg til å si at de ønsker en handledyktig flertallsregjering.
Tja til økt innvandring? Med industrielle aktiviteter og ønske om stadig mer servicenæringer som det legges opp til i Norge av de fleste politiske partier, er det ikke mulig å klare det med «innfødt» arbeidskraft. Slik svarer Jan Ove Holmen i Tine Norske Meierier på spørsmålet om vi skal åpne for økt innvandring som tidligere arbeidsdirektør Ted Hanisch har slått til lyd for. Sverre Leiro og Michael Aru er mer nyanserte, mens Svein E. Skorstad valgte ikke å besvare spørsmålet.De to førstnevnte mener at bransjen selv har et ansvar for å bedre rekrutteringen? Ikke vanskelig å være enig med Hanisch hvis man raskt skal oppnå bedre rekruttering, men det er heller ingen tvil om at vår næring også bør gå i seg selv for å forstå hvorfor dagligvarebransjen ikke er attraktiv nok, svarer Sverre Leiro. Michael Aru ser også at arbeidsinnvandring isolert kan avhjelpe tilgang på medarbeidere, men mener at det vil være en sosialøkonomisk gunstigere løsning å bremse offentlig vekst samtidig som man sentraliserer landbruket. I tillegg bør det tillates større grad av deltidsarbeid for tidlig pensjonerte uten at dette skal redusere pensjonsytelsen fra det offentlige.Ifølge Aru vil disse tiltak samlet frigjøre nødvendig arbeidskraft:
1. Hvilke saker vil det være av størst betydning for dagligvarebransjen å få opp på den politiske dagsorden etter valget i høst?
2. Hva er det største/betydeligste politiske hinder for ytterligere effektivisering av norsk dagligvarehandel?
3. Hvilke(t) politisk(e) tiltak vil være de(t) best egnede til å få ned matprisene i Norge på nivå med våre naboland?
4. Arbeidsmarkedet blir stadig strammere og prognosene går ut på at rekruttering vil bli et alvorlig problem både for dagligvarebransjen og for norsk næringsliv generelt. Bør det nye Stortinget legge forholdene til rette for økt innvandring som bl.a. tidligere arbeidsdirektør Ted Hanisch har foreslått? Etter ser du andre løsninger på problemet?
5. Synes du våre folkevalgte i det store og hele viser dagligvarebransjen tilstrekkelig/nødvendig oppmerksomhet?
6. Hvilket regjeringsalternativ mener du ut fra dagens situasjon vil være å foretrekke for bransjen og forbrukerne?
