Nyheter

Sukker på vei ut

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Publisert Sist oppdatert

Han tok ikke sjansen på å si det helt kategorisk, Ringnes-sjef Jan Bodd da han presenterte februars mange nylanseringer. Men han lot det skinne igjennom så sterkt som det er mulig når man ikke kjenner fremtiden og attpåtil arbeider i et børsnotert konsern: De nye sukkerbrus-variantenes dager er talte.

Det har gått fort. Det er mindre enn to år siden en av bransjens større kampanjer var Solos avstemning for å finne frem til en ny smak. Den gangen var alle kandidatene sukkerholdige, og brus med sukker var ikke spesielt truet av lettvariantene. Men brusprodusentene har klart å holde godt tritt med utviklingen. I takt med at forbrukerne blir mer og mer opptatt av sukkerinnholdet, trår de til med stadig nye satsinger på de sukkerfrie produktene. Coca-Colas nye light-variant med nytt søtstoff og Ringnes' kraftige satsing på vann og sukkerfri brus (se side 30-31) er de siste eksemplene. Sukkerdebatten kunne ført til krise for brusprodusentene i ett av verdens mest brusdrikkende land. I stedet har de klart å snu utviklingen til sin fordel, holde brussalget høyt og oppgradere porteføljen sin med nye og spennende produkter.

Månedens produktlanseringer er det endelige beviset på at det først og fremst er på sukker-siden fedmedebatten har gitt resultater. Brusprodusentene slutter å markedsføre seg mot barn (som sjokoladeleverandøren Kraft gjorde for et par år siden), sukkervaremessen ISM i Köln fokuserte mer på helse og sukkerfattige produkter enn tidligere (se side 12-13), og produkter fra yoghurt via nektar til syltetøy og saft tilsettes mindre sukker. Samtidig forteller sukker-kuttingen om en næringsmiddelindustri som tar signalene og følger med i tiden. Når det blir et problem at forbrukerne spiser for mye av ett eller annet, er det neppe mulig å få dem til å snu. Løsningen er enkel, men vanskelig: Gi forbrukerne det de vil ha.

Det vil fortsatt være god plass til nytelsesprodukter med høyt innhold av både fett, sukker og annet som oppfattes som usunt og fetende. Norske forbrukere vil fremdeles spise sin sjokolade og sin potetchips og drikke sin øl og vin. Men i hverdagsproduktene - saft, ost, syltetøy, yoghurt og brød, bare for å nevne noen - vil de stadig oftere velge varianter med mindre sukker og fett. På det området kan utviklingen nå sammenlignes med det store skiftet da det norske folk gikk over fra helmelk til lettmelk.

Powered by Labrador CMS