Nyheter

Sunnere pølse, men ikke sunn

SUNNERE: Pølse er det største enkelproduktet i KBSmarkedet; likevel har salget gått ned med 12 prosent de siste to årene. Det vil Stabburet gjøre noe med, og lanserer sunnere pølser. Men det kan de ikke si så høyt.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 31.08.2008 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Større konkurranse fra andre produkter, stigmatisering av pølse som nei-mat og interessen for et helseriktig kosthold er blant årsakene til pølsesalgssvikten, ifølge produktsjef Tom Johan Bovim i Stabburet.

For å øke salget lanserer derfor Stabburet og Chef en sunnere pølse for kiosker og bensinstasjoner. Den nye Mester-serien fra Stabburet, som består av langwiener, grill og ostepølser, inneholder 25 prosent mindre fett og tilsvarende mer kjøtt. - Målet er at pølser med redusert fettmengde skal bli den nye standarden i markedet, sier Bovim om pølsene som lanseres i oktober.

Men selv om pølsene nå blir sunnere, tør ikke Stabburet å kalle dem sunne pølser. - Hvis dette slår an, snakker vi om en fettreduksjon i KBS-markedet på 200 tonn. Men for storforbrukerne av pølse i KBSmarkedet er smak mye viktigere enn sunnhet, og de 17 prosentene av befolkningen som står for 78 prosent av forbruket, bytter ikke pølse med salatblad, sier Bovim.

At Stabburet heller markedsfører de nye pølsene som gode på smak enn som sunne, tror forsker Runar Døving ved Sifo at er lurt.

- Samme hvor sunn ei pølse er, så har den en oppfatning i befolkningen av å være usunn, og det får du ikke endret på over natten. Det å spise ei pølse på bensinstasjon blir rett og slett sett på som stygt, sier Døving, som beskriver handlingen som et estetisk overgrep. Utført av kvinner, er det ganske enkelt perverst. Av samme grunn stiller Runar Døving seg tvilende til om Mills' laksepølser vil lykkes i det norske markedet.

nyheter