Nyheter

Ta utfordringen!

Det er ikke noe undertegnede heller vil en at handelsnæringen tak det fulle og hele ansvaret for restene (les emballasje) som bransjen sender ut på markedet. Det vil si fullt og helt produsentansvar både økonomisk og operativt. Selve transport- og sorterings-/gjenvinningsarbeidet kan kontraheres ut.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 24.11.2003 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Romsdalshalvøya Interkommunale RenovasjonsselskapMed et økonomisk ansvar fra forbruker til gjenvinner vil nok organiseringen bli helt anderledes enn i dag. Dagens returordninger forteller ikke de virkelige kostnader med retursystemene. Nå er det operative og økonomiske ansvar delt mellom kommuner/avfallsbesittere og returselskaper (les produsent). Store deler av kostnadene veltes over på renovasjonsgebyret. I et retursystem utgjør innsamlingskostnadene den desidert største del. For privathusholdninger betales den gjennom renovasjonsgebyret. Det er imidlertid langt fra tilfelle at den som «produserer» mest emballasjeavfall, betaler mest.

I artikkelen det refereres til er glass/metall fremhevet som et lysende eksempel på en velfungerende ordning. I virkeligheten er det en kostbar, tungvint og arbeidskrevende ordning. Returpunktsystemet krever stor innsats til drift og vedlikehold. Overfylte beholdere skaper irritasjon. Hyppigere tømming driver kostnadene i været. De skarve kronene som utbetales pr tonn er mer som avlat å regne. Godtgjørelse dekker kanskje 20-30 % av systemets reelle kostnader. For den kommunale del av avfallssektoren er denne ordningen en økonomisk katastrofe og vi ser gjerne at handelsnæringen selv overtar hele greia.

Jeg ser frem til at handelsnæringen tar utfordringen og står til disposisjon hvis det er behov for medvirkning fra den kommunale del av avfallsbransjen.

nyheter