Takk for laget!

Kjære leser! I dag er det siste gangen jeg skriver leder i Handelsbladet FK. Etter 12 år i dagligvarebransjens fagblad, går jeg tilbake til å arbeide i dagsavis. Jeg kommer til å savne kilder, intervjuobjekter, lesere, annonsører og kolleger.

Det har vært svært begivenhetsrike år både for bransjen og for Handelsbladet FK. For avisen kulminerte utviklingen med at vi fikk Fagpresseprisen som Norges beste av kulturminister Trond Giske i 2007, og at vi gjorde en fullstendig redesign, ble enda bedre og fikk inn en rekke nye, faste sider og spalter i avisen for nøyaktig ett år siden. Det er et godt tidspunkt å innse at det trengs andre koster for å gjøre produktet enda bedre.

Jeg er takknemlig for at jeg har fått møte en rekke spennende personligheter, dyktige fagfolk og gode mennesker, hele veien fra butikkgulvet og selgerbilen og like inn på konsernsjefkontoret.

Det er selvsagt kjedelig å konkurrere om annonsekronene med medier som ikke følger de samme etiske grunnprinsippene eller arbeider med den samme journalistiske yrkesstoltheten. Jeg tenker for eksempel på trykksaken Dagligvarehandelen, som setter på trykk uredigerte pressemeldinger fra sine egne annonsører og selger pakkeløsninger som omfatter både annonser og redaksjonell omtale.

For oss som lever av troverdigheten vår, er slikt utenkelig. Men i det lange løp er det den som velger ut de viktigste sakene og hjelper leserne sine med å finne frem i en øredøvende flom av informasjon, som vil vinne. Jeg vil gjerne si det med et sitat som er blitt tillagt Abraham Lincoln: «You can fool some of the people all of the time, and all of the people some of the time, but you can not fool all of the people all of the time.»

Men i den store sammenhengen er slikt ubetydelig. Om noe er frustrerende slik helt på tampen, er det nok heller mangelen på åpen debatt innad i bransjen. Skal man bli bedre, så må man erkjenne at man ikke er enig om alt. Man må snakke åpent om det som ikke er bra nok for å klare å gjøre det enda bedre.

Der svikter dagligvarebransjen. Spesielt er det påfallende hvor redde leverandørene er for å støte kundene sine. Vi tror ikke det er farlig å være ærlig, og vi tror at om en kjede skulle straffe en leverandør for å si meningen sin, er det kjeden som kommer til å sitte igjen med svarteper til slutt. Bransjen trenger flere mennesker som Bent Fuglesang og flere organisasjoner som Dagligvarehandelens Miljøforum - noen som tør å si det de mener, men som også aksepterer å få klart svar.

Fremfor alt er dagligvarebransjen et godt sted å være. Ikke godt på den måten at man kan sette seg på sin brede bak, la dagene gå og glede seg til man kommer hjem, ut i skogen eller bort til golfbanen. Nei, jeg mener godt på den måten at det alltid skjer noe nytt, at hver dag er spennende, og at man ikke vet nøyaktig hva neste uke eller måned vil bringe. Slik sett er dagligvarebransjen et godt og takknemlig sted å være journalist.

Handelsbladet FKs nye redaktør, Are Knudsen, kommer til å gjøre denne avisen til et enda bedre produkt. Han trenger hjelp fra deg: Gi ham de gode tipsene, gi ham den knusende kritikken - og når avisen gjør noe bra, så fortell det til alle du kjenner.

På Toten, der jeg kommer fra, sier vi gjerne «Takk for laget!». Når det er ærlig ment - og det er det i mitt tilfelle i dag - er det et uttrykk som betyr at vi har hatt det morsomt sammen, kanskje utfordrende, og definitivt utviklende. Samtidig er det et signal om at vi forhåpentligvis møtes igjen på et annet sted, i en annen sammenheng.

Jeg er stolt og glad over å ha fått arbeide i en bransje og med en gruppe kolleger som har klart i fellesskap å gjøre Handelsbladet FK til Norges beste fagblad, og jeg er overbevist over at avisen kommer til å høste enda mer heder i årene som kommer.

Takk for laget!