Nyheter
Tall som passer
I Handelsbladet FKs leder 3.10.2005 fremkommer det noen påstander som bør korrigeres og kommenteres.
Oppdragsforskning står alltid i fare for å kritiseres for å løpe oppdragsgivers ærend. Helt ubegrunnet er denne undersøkelsen som ble utført av MMI i samarbeid med Spelinstitutet i Sverige og Østnorsk kompetansesenter blitt gjenstand for det samme.
Hensikten med undersøkelsen var å foreta en «måling» før den nye automatreformen trer i kraft pr. 01.01.06 for så å gjenta den med jevne mellomrom for å følge utviklingen over tid. Ideen ble lansert for Lotteritilsynet og Kultur-og kirkedepartementet i 2004. Forslaget ble godt mottatt, men tilsynet og departementet kunne ikke sette i gang umiddelbart. For å få sammenliknbare tall i fremtiden er det viktig at den samme undersøkelsen gjentas. Befolkningsundersøkelsen som ble foretatt av Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning) i 2002 var omfattende og kostbar. Etter overenskomst med Departementet fikk Norsk Tipping klarsignal for å finansiere en undersøkelse av noe mindre omfang våren 2005. Norsk Tipping overlot oppdraget til de nevnte samarbeidspartnere som fikk frie hender til å gjennomføre undersøkelsen. Det er altså ikke Norsk Tipping som har valgt metode eller spørsmål.
CPGI (Canadian Problem Gambling Index) er en relativt ny test som er brukt først og fremst i Canada , men også på Island. Den tidligere mest brukte SOGS (South Oaks Gambling Screen) var i utgangspunktet beregnet til bruk i behandling, mens CPGI er utviklet spesielt for befolkningsundersøkelser. Den er noe enklere å administrere. CPGI er vel gjennomprøvd og vi har ingen grunn til å tro at denne er dårligere enn andre tester som har vært brukt, snarere tvert i mot. I alle tester vil det være feilkilder og man kan ikke påstå at tallene er eksakte. MMI har derfor oppgitt feilmarginer i rapporten, på samme måte som Sirus har gjort i sin tidligere rapport.
Siden det er brukt to forskjellige metoder er det umulig å gjøre direkte sammenlikninger. De to undersøkelsene har forskjellige resultater, men vi kan ikke kun på denne bakgrunn trekke slutningen at spilleavhengighet er et økende problem. Ser vi resultatene i sammenheng med økning i antall henvendelser til behandlingsapparatet, henvendelser fra arbeidslivet (gjennom AKAN) osv. bidrar dette til å anta at problemet er økende. Ved å gjenta undersøkelsen om et par år kan vi se om regjeringens vedtak om monopol og endring av automatenes virkemåte gir resultater som tilsiktet: færre mennesker med spilleproblemer. Denne undersøkelsen viser at Staten gjennom Norsk Tipping påtar seg et stort ansvar gjennom å overta et marked forbundet med så store problemer. At Norsk Tipping i tillegg stiller midler til disposisjon til forskning for å overvåke utviklingen etter gjennomføring av Regjeringens vedtak, er det vanskelig å kritisere dem for.