Nyheter
Tok ansvar ? til slutt
«Problemet var til slutt ikke hva som hadde skjedd i forhandlingene, men hvordan topplederen hadde håndtert saken.»
Så endte de famøse Ica-forhandlingene til slutt med hoderulling i Tine. Det var ikke et øyeblikk for tidlig.
Hva som egentlig er sagt og skrevet av tilbud og utspill, er det ikke sikkert vi utenforstående får vite noen gang. Men det er heller ikke der hovedproblemet lå da Jan Ove Holmen valgte å gå fra toppjobben i Tine. Problemet var til slutt ikke hva som hadde skjedd i forhandlingene, men hvordan topplederen hadde håndtert saken.En leder går aldri ut offentlig og skylder på underordnede og lar det bli med det. Det bør man vite når man har nådd toppen i ett av landets største næringsmiddelkonsern. I dette tilfellet kunne Holmen tatt ansvar umiddelbart, han kunne beklaget og/eller han kunne fortalt at rutinene ville bli endret.Hadde noen åpenbart gått på tvers av Tine-ledelsens føringer, kunne han latt det få konsekvenser for vedkommende. Men å skylde på underordnede uten å gjøre noe mer, og deretter bruke tiden på å fossro, det gjør ikke en oppegående leder.
Den store utfordringen for konstituert konsernsjef Hanne Refsholt og hennes folk, blir å gjenreise tilliten til Tine og motivasjonen til medarbeiderne.I den grad medieoppstyret har ført til at Tine har fått konkurranse, i form av Synnøve- og Q-produkter i flere butikker, er det positivt for bransjen og forbrukerne. I den grad det har ført til ufortjent tunge dager for dyktige medarbeidere i landets største meierikonsern, er det trist.
Vi håper at den nye ledelsen klarer å legge skandaleoppslagene bak seg og konsentrere seg om å lage de produktene som kundene ønsker. Og så får det bli opp til markedet å velge mellom produktene fra Tine og konkurrentene.Det blir en ekstra tøff utfordring å gjenreise tilliten til et selskap som har ligget helt på tillitstoppen. Ledelsens dårlige håndtering av krisen de siste ukene, har gjort at de neste tillitsmålingene kan komme til å se verre ut. Tine kan klare det, men det krever ydmykhet og evne til å innrømme at ikke alt er alle andres feil.
