Nyheter
Travelt nyhetsbilde i sommer
I løpet av sommermåneden juli viser nyhetsbildet mye av betydning for dagligvarebransjen. La oss ta noen få prøvebiter fra «agurktiden»:
En arbeidsgruppe underlagt Rusmiddelpolitisk råd foreslår at salget av pilsenerølet legges til Vinmonopolet og at avgiften på øl opprettholdes eller økes. Posten i Norge velger partnere i dagligvarehandelen for posttjenester i butikk. Godt Norsk-merkeordningen utsettes for kritikk, bl.a. av NorgesGruppen. Landbrukssamvirket ønsker å etablere et eget investeringsselskap for oppkjøp av bedrifter i inn- og utland. Centra-gruppen selges til NorgesGruppen.
En kuriositet var avtroppende EU-ambassadør John Maddisons uttalelse om at man får bedre mat i franske fengsler enn i Norge. Han uttaler videre at det ikke er mye fantasi i norsk mat. Maddison har gått ned 12 kg under sine fire år i Oslo.
En viktig utvikling har vært Bondelagets fortsatte hardkjør for å få norsk matmoms ned til svensk nivå. I hele sommer har lokallagene aksjonert med bannere ved grenseovergangene for å få halvert matmomsen. Samtidig er det paradoksalt nok kommet klart til uttrykk at Bondelaget ikke er enig i politikernes krav om billigere mat. Kirsten Ingjerd Værdal mener dette er et krav som først og fremst er skapt av mediene og som ikke har særlig støtte blant forbrukerne.
Det er forbausende påstander i lys av at en gjennomsnittshusholdning i Norge hvert år bruker flere titusener av kroner netto på maten ? omtrent like mye som det koster å ha bil i vårt dyre land. Holdningen burde heller være at også landbruket vil bidra til å få ned kostnadene for den jevne nordmann. Dagsavisen påpekte nylig i sin leder at «gapet mellom hva nordmenn må betale i lånerenter og for daglig mat, bilkjøp, bensin og alkohol er meget stort i forhold til hva de fleste andre europeere må ut med». Dagsavisen nevner også at det er feil å tro at redusert matmoms betyr reduserte utgifter for norske forbrukere.
Finansavisen karakteriserer Bondelagets politikk under betegnelsen «Beksvart natt». Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen viser i en nøktern kronikk 28. juli i Nationen bl.a. til at landbruksnæringen som andre næringer må forvente å finne seg i omstillinger. Resultatet av en status quo-politikk blir ifølgw Hanssen at den dagen omstilling likevel tvinger seg frem, blir konsekvensene for både næringen og de berørte interesser langt mer ytterliggående og drastiske.
Wall Street Journal har hatt en lengre, omfattende og grundig artikkelserie om EUs landbrukspolitikk. Basert på bred dokumentasjon, hevder her direktøren for World Wide Fund for Nature at EUs landbrukspolitikk med subsidier og proteksjonisme har vært en miljømessig ulykke og han tviler på at ideen om multifunksjonelt landbruk som EU (og Norge) fremmer, vil være fordelaktig for andre enn de største av bøndene i disse landene. Han mener at neste gang en EU-borger fisker i en forurenset elv så takk EUs landbrukspolitikk.
Hvordan står det så til i Norge ? det er kanskje noe landbruket helst ikke vil snakke høyt om ? de skal inngå en allianse med lærere og de deler av fagbevegelsen som angivelig har felles syn på verdiene i samfunnet. Vi venter spent på neste trekk i denne gigantiske påvirkningsprosess for å beskytte det bestående.
